SKJEBNEN, ELLER EN TILFELDIGHET?

Et av de spørsmålene som ofte går igjen på spørsmålsrunde hos meg, er hvor jeg møtte kjæresten min og hvor jeg tror man kan møte på den rette. Jeg er uten tvil en person som tenker at ting kan handle om å være på rett sted til rett tid, men samtidig at det også er en mening med ting. Slik som den kvelden jeg bumpet på Preben, en kveld hvor jeg ikke i min villeste fantasi hadde trodd jeg skulle møte på det som skulle bli kjæresten min.

Jeg hadde vært på jentekveld hos en god venninne og mannen hennes, hatt noen glass rødvin og spist god middag. Klokken tolv var det på tide å komme seg hjem, men jeg hadde en følelse i meg av at jeg burde ta meg en tur videre. Trodde rett og slett bare at det ville bli en sjukt bra kveld og i denne perioden var jeg veldig på å si ja til livet, hehe. Så jeg hoppet i taxi og dro videre på byen alene, uten en plan – noe faktisk før aaaldri har gjort. Jeg har alltid vært en sånn person som lager planer med jentene og eventuelt drar ut sammen med de, men aldri alene. Min lillebror var også ute denne kvelden, så jeg møtte på han og dro videre til utestedet hvor jeg møtte flere venner. Så setter jeg meg på et bord, og hva skjer? Preben står plutselig på andre siden av bordet, og har kommet bort kun for å si hei til min lillebror. Altså, hvor sjukt er ikke det? Jeg får frysninger av bare tanken på denne situasjonen, haha! P fikk øye på meg også, og vi ble sittende å snakke i noen minutter og resten er vel egentlig historie. En kveld jeg aldri kommer til å glemme.

Det jeg vil frem til er at jeg tror så mye handler om tilfeldigheter, og at man er heldig med å være på rett sted til rett tid. Teeenk hadde jeg gått på toalettet eller bestilt meg en drink i baren det minuttet Preben kom bort? Eller, tenk hadde jeg dratt hjem slik som planen min egentlig var etter middagen hos venninna mi? Da hadde sannsynligvis livet vært helt annerledes enn hva det er nå. Jeg kan nesten bli dårlig av å tenke på det, og er så evig takknemlig for at jeg var så gira på livet og bare tok meg en spontan tur på byen. Og la meg si en ting: lillebror har jeg aldri før i hele mitt liv dratt ut sammen med. Og ikke nok med det: vi var på Heidis av alle steder. Hva er oddsen for at jeg der skulle møte mannen i mitt liv? Jeg dør. Så en ting er sikkert: det skjer når du minst venter det. 😂

ME AND YOU ❤️

Jeg er så sikker på at jeg møtte kjæresten min når tidspunktet var riktig for meg. Og slik tror jeg det er for alle. Er du glad i deg selv, utstråler god energi og er på et godt sted i livet, da tiltrekker du deg det som er ment for deg. Og din fremtidige kjæreste kan du virkelig møte alle veier! Ta det fra 28 år gamle meg som fant han på Heidis en sen lørdagskveld, haha! Så må jeg bare spørre her, fordi jeg syns ting som dette er så interessant. Tror du på skjebnen? Tilfeldigheter, som egentlig kanskje ikke er nettopp tilfeldigheter? Og. Tror du det er en plan for alle av oss? Det tror jeg. Kombinert med litt hverdagsflaks med å være på riktig sted til riktig tid, rett og slett! ❤️

59 kommentarer på “SKJEBNEN, ELLER EN TILFELDIGHET?

  1. A skriver:

    Jeg tror ikke på skjebnen, men på tilfeldigheter, men også til en viss grad hva man selv gjør, oppsøker muligheter, er åpen til sinns og den slags. Og når det er tilfeldigheter og ikke skjebnen, så blir man jo egentlig bare mer TAKKNEMLIG for at man var på rett sted til rett tid, gjør man ikke? Spesielt når det føles ‘meant to be’, men at det var nettopp en kjede av hendelser som ledet til det og ikke en noe som var planlagt (av hvem egentlig?). Det tenker jeg ihvertfall <3

    Uansett unner jeg deg virkelig at du traff kjæresten din! <3

  2. lisa skriver:

    Møtte også kjæresten min helt tilfeldig! Skulle egentlig møte en annen fyr på en annen uteplass, men jeg og venninna ga opp og dro en annen plass. Der prøver han å kysse venninna mi, men hun sender han videre til meg, jeg takket ikke nei, og her sitter vi i dag forlovet og venter barn sammen. Tenk om jeg fant han andre jeg skulle møte, blir litt svett av tanken. hahah.

  3. B skriver:

    jeg også hadde meant to be opplevelse med min samboer.
    Det spesielle var vel kanskje at vi faktisk hadde vært sammen før, endte ikke så bra. Vi hadde ikke snakket sammen på over 1 år, og så plutselig bare traff det meg å sende mld (det lå mer rare ting bak som jeg ikke vil skrive for å ikke bli kjent igjen da det var såpass spesielt), vel vel, noen måneder senere er vi sammen igjen og har det bedre enn noen sinne.
    Jeg ble omtrent oppvokst på det alternativet sånn sett og livet mitt er en rekke med mange «tilfeldige» og til tider nesten creepy hendelser. Det er uten tvil jeg føler at livet mitt er sånn passe planlagt :’) uten at det egentlig gjør meg noe. Jeg har levd et bra liv, og har veldig lite behov for kontroll i mitt liv da jeg føler at alt alltid faller på plass som det er ment å gjøre.

  4. Anna skriver:

    Min eks-kjæreste dumpet meg på en veldig stygg og respektløs måte etter flere år sammen. Jeg hadde så vondt i hjertet og trodde aldri ting ville føles bra igjen. Bestemte meg for å ta hevn og skulle gjøre han sjalu med en random dude.

    Den duden er jeg i dag lykkelig gift med ♥️

  5. Rebecca skriver:

    Tror absolutt på skjebnen. <3
    Jeg hadde holdt på med en fyr en liten stund, ikke noe store greier (visste at jeg ikke kom til å bli sammen med han noen gang, men det var nice og ha noen å kose litt med). Han ville mer, og på et tidspunkt ble jeg dumpa. Senere den dagen blir også katten min påkjørt og dør, så jeg var mildt sagt i kjelleren..
    Heldigvis har jeg en god venn som maste på at jeg måtte komme meg til han og ikke være alene. Jeg ville egentlig bare være hjemme men endte (HELDIGVIS) opp med å dra. Dro også heldigvis på byen den dagen, og endte opp med å møte samboer og snart barnefar(termin i november).

  6. Karianne skriver:

    Tror definitivt at tilfeldigheter og skjebnen fører til at man ender opp der man skal være. Etter et brudd bestemte jeg meg for å være singel lenge, var lei av menn men så var jeg tredje hjulet på vogna på en Valentineday med et vennepar av meg, og bestemte meg for å laste ned Tinder for moro skyld, og den første jeg matcher med viser seg å bli kjæresten min, vi flytter sammen nå i november❤️

      • Tonje skriver:

        For en koselig historie! Jeg har begynt å tro mer og mer på skjebnen, og at ikke alt bare er helt tilfeldig.

        Må bare få sagt at jeg virkelig elsker å lese bloggen din! Nylig blitt en fast leser, elsker hvor positiv du er og syns du er utrolig inspirerende når det kommer til interiør og matlaging. Leste litt gjennom arkivet ditt på oppskrifter og fant masse spennende legger aldri igjen kommentarer egentlig og leser heller nesten ikke blogger, men din falt virkelig i smak.
        Ha en fin torsdag❤️

  7. Caro skriver:

    Sånne følelser av at man bør gjøre noe er så rart!! Jeg møtte også kjæresten min på det perfekte tidspunktet i livet mitt, da jeg egentlig hadde tenkt å dra hjem etter et vors. Men da vi skulle til trikken følte jeg at jeg kom til å gå glipp av noe stort hvis jeg ikke ble med. Vi dro på et utested jeg aldri har vært på, og der sto han. Også ble det oss. Dette er det beste forholdet jeg har hatt noen sinne i tillegg. Magisk, og jeg blir helt lei meg av å tenke at jeg skulle hjem den kvelden. Hva gjør at vi kan vite at vi må være med?! Herregjd

  8. Maren skriver:

    Jeg hadde skikkelig kjærlighetssorg etter et ganske langt forhold og var veldig lei meg og langt nede. Lastet ned Happn kun for å generere likes og få oppmerksomhet, for jeg trengte bare bekreftelse.. Fyren jeg kom i prat med der (den eneste) er i dag min samboer gjennom fire år 😀 Jeg la alle kortene på bordet om hvorfor jeg lastet ned appen, men det skremte han heldigvis ikke bort <3

  9. Spm skriver:

    Koselig! Heeelt utelatert, men hæ, heier du på Jeanette og Jerry på sommerhytta? Var bare så overraskende! Jeg har inntrykk av at de et minst favoritter blant folk, inkludert meg, synes hun er så nedlatende mot ham 😀 Håper far og sønn vinner <3 hvorfor heier du på dem?

  10. Oline skriver:

    Kult innlegg!

    Jeg møtte kjæresten min en natt i en ukjent by i et annet land.
    Jeg hadde hatt et forferdlig og mørkt år, og var egentlig veldig veldig ødelagt som menneske. Etter en jentetur til en annen by i dette landet, bestemte jeg meg for å booke meg inn et luksushotel i hovedstaden – fordi jeg fortjente det, og ikke minst trengte det. Jeg hadde en DRØMMEDAG uten like, hvor jeg endelig følte at jeg var meg igjen, det var helt magisk. Jeg fant ut jeg skulle laste ned Tinder, og vipps- så var jeg invitert på festival date. Jeg husker enda første gang jeg så han- jeg ble helt sjokkert(noe han har fotalt meg senere at han kunne lese av utrykket mitt) fordi jeg synes han var så pen. De første tyve minuttene fikk vi ikke pratet på grunn av all musikken som spilte, så når vi endelig satt oss ned klaffet det helt. Vi hadde en magisk natt hvor vi løp rundt i denne gamle fine byen, gikk på nattklubb og endte opp sammen. Jeg skulle reise neste dag, og i det jeg stod på flyplassen kjente jeg at jeg må skrive han en melding. Skrev en kjærlighetserklæring som var ganske vill etter kun en natt, og heldigvis svarte han like vilt tilbake.
    Nå etter et par år, bor vi sammen i samme land, vi er lykkelig og planlegger å få en liten hund..

    Det mest absurde med denne historen er at jeg har DRØMT at dette har skjedd. Hadde så mye deja vu at jeg trodde jeg ble gal der jeg var, haha.
    Så skjebne eller tilfeldighet- jeg vet ikke , men hva enn det er så er jeg takknemelig! 🙂

  11. Ingrid skriver:

    Jeg tror virkelig på skjebnen! At alt har liksom en mening. Da jeg var 15 år spurte veninnen min meg om å være med til noen gutter. Jeg tror jeg sa nei 20 ganger, men hun ga seg ikke. Til slutt sa jeg ja. Når vi kom dit møtte jeg han, og ble betatt fra første sekund. Vi ble sammen dagen etter, haha men her sitter vi i dag, 14 år etter og 2 herlige gutter!

      • Trude Bjørnseth skriver:

        Så fin historie ❤ dokke er nydelige sammen!! Eg tror på skjebnen! Eg skulle egentlig i militæret, men i siste liten søkte eg på skule i Sogndal. Allerede den første uka traff eg Marius (som eg trodde var en kjepphøy og gneldrete bergenser ja, eg drog alle Bergensere under samme kam på den tiden). Jaggu blei vi ikkje interessert begge to, og den dag, 8 år etter, er eg så takknemlig for han og at eg tenkte meg om en siste gang ❤

  12. MN skriver:

    Føler sånne historier blir så klisje, men har det samme selv jeg og et par venninner var egentlig ute for å lete etter en vi syntes var så kjekk (hun ene var sammen med broren hans, så vi kjente han altså). Fant ikke han kjekke, men endte opp med at vi spilte volleyball med to fremmede gutter som lurte på om vi ville være med.
    Etter en måned reiste jeg bort i utlandet i 3 mnd, han reiste til andre siden av jordkloden for å besøke meg, og her sitter vi 7 år etter med forlovelse og et barn

    Så tror mer på det å være på rett sted til rett tid, og at det skjer når du minst venter det! Tror ikke på at man kan lete seg frem til drømmemannen, han må dukke opp! Begge var nylig ute av et forhold som ikke var veldig bra, ingen hadde sett for seg å hoppe rett i et nytt. Men takk Gud for at det ble sånn ❤️

  13. Tiril skriver:

    Jeg tror så absolutt på skjebnen! Jeg og min samboer møttes ved flere anledninger opp igjennom ungdomstiden men vi hadde ikke øyne for hverandre den gang. En dag møttes vi i sentrum på dagtid, ble bedre kjent og begynte å henge sammen som venner. Plutselig så ble vennskap til kjærlighet og her sitter vi 14 år og 2 barn senere ❤️ Og apropos skjebnen: vi ble sammen veldig unge, 18 og 19 år gamle. Jeg ble gravid etter 1 år og uplanlagt et par år etter det igjen. Etter det har rett og slett kroppen min blitt sykere og sykere, og selv om vi ønsket oss flere barn så gikk det ikke. Jeg måtte tilslutt fjerne livmoren min pga diverse diagnoser, så hvis ikke vi hadde funnet hverandre så tidlig og fått barn såpass fort så hadde vi faktisk vært barnløse den dag i dag. Det er sjukt å tenke på og jeg er skikkelig takknemlig for at ting ble som de ble ❤️

  14. Kristine skriver:

    Tror også på tilfeldigheter. Traff min i byen på parko av alle plasser Hadde egentlig ikke tenkt til å ut, men ble med noen veninner ut på byen allikavel. Hadde den kvelden gitt helt opp å følte at jeg aldri kom til å treffe noen. Men så venter jeg på taxi på parko i byen, å der sto han. Følte det var kjærlighet ved første blikk xD Vi hilste på hverandre å jeg visste det kom til å bli noe. Vi har nå vært sammen i 4 år. Så tror man kan treffe noen hvor som helst, om det er rett tid og sted.

    Uansett, unner deg virkelig at dere traff hverandre. Dere passer sammen så godt <3

  15. Anette skriver:

    For en herlig historie. Jeg tror veldig lite på slike ting, men noen ganger klaffer det virkelig. Skjedde neste det samme med meg. Jeg var på jobb, på den tiden jobbet jeg i en gullsmed på et kjøpesenter, plutselig kommer det inn en kjekkas jeg aldri hadde sett før, står og prater en liten stund om hva jeg har i butikken, akkurat som en vanlig kunde. Fortalter butikken og en liten halvtime senere ringer telefonene i butikken, dette var samme gutten. Ville gjerne ha telefonnummeret mitt, og slik fortsatt det. I dag har vi vært sammen i 12 år, fått 2 nydelige gutter og renovert et hus sammen. Han hadde ikke vært på dette kjøpesenteret på flere år, ingen kjøpesenter gutt i det hele tatt. Han hadde sett meg ide han gikk forbi butikken, snudde og kom inn. Hva om jeg hadde stått med ryggen til ide han gikk forbi…

  16. Annicka skriver:

    Det er vilt. Jeg har også møtt min kjæreste på Heidi’s, i en annen by da. En kveld jeg bestemte meg for å dra ut helt spontant med ei venninne. Jeg tror ikke på tilfeldigheter, men som du sier. Man er på rett sted til rett tid. Vi møtes for 2 år siden og jeg har aldri hatt det bedre med enn kjæreste enn jeg har nå ❤️ Man finner den rette når man ikke leter.

  17. Frida skriver:

    Så absolutt!
    Traff min bedre halvdel på hotellet når jeg var på jentetur i Magaluf for 8 år siden Han hadde byttet rom 3 ganger (!!) og endte opp som vår nabo.
    Er ikke det skjebnen så vet ikke jeg? ‍♀️

  18. Andrea skriver:

    En venninne av meg har lenge sagt jeg bør møte en av hennes kjærestes kompiser, men tilfeldigheter har gjort at det ikke har skjedd. I starten av september gikk jeg på en smell og kjente ikke helt igjen meg selv psykisk. Helgen etter dette var jeg i bursdag til venninnen min og der møtte jeg denne kompisen. Det var full klaff og siden har vi tilbragt mye tid sammen og kjenner på noen små sommerfugler i magen begge to.
    Jeg tror alt skjer for en grunn, det var ikke meningen at jeg skulle treffe han før nå i høst.

  19. Merjem skriver:

    Jeg tror på skjebnen og en skaper som har skapt skjebnen . Det er alt for perfekt til at sånt kan være tilfeldig . Var det tilfeldig at dere ble forelsket i hverandre også liksom? Nei det må være skjebnen. Men for meg er skjebnen skapt av en skaper ❤️ Min historie er også ganske lik din, og i dag er vi gift med barn

  20. Marte skriver:

    Såå morsomt!! Jeg møtte også min samboer på Heidis en lørdagskveld I baren vel og merke. Jeg tenker ofte på hva jeg hadde gjort på idag hvis jeg feks hadde valgt å gå på et annet utested, ikke kjøpt drikke i baren etc akuratt denne kvelden. Eller hvis han ikke hadde snakket til meg! Haha. Heldigvis gjorde han det og nå venter vi en liten jente i januar

  21. M skriver:

    Ja altså…. En syk historie kan virkelig være utgangspunktet i en varig kjærlighet! Vår begynnelse var skikkelig sær, men snaaaart 2 barn senere er vi veldig fornøyde med at vi fant sammen, uansett måte <3
    Sjebne, tilfeldighet, "gudfeldighet" eller hva enn det var, betyr nada <3

  22. Anett skriver:

    Kjærligheten assa…. min mormor sa alltid – ikke let etter kjærligheten – kjærligheten finner deg <3 Synes dette er en fin tanke.
    Dere er et virkelig flott par!!

  23. Julie skriver:

    Vi møttes på tinder
    Jeg var egentlig nylig blitt singel, så jeg ønsket egentlig bare å møte gutter for å ha det litt gøy Men så falt jeg pladask for han, å han det samme for meg. Flyttet inn hos han etter bare 4 måneder fra vi matchet , haha.
    Nå har vi vært sammen i 3 år, vi har kjøpt oss hus sammen, og har verdens fineste datter på 1 år!
    Mange var litt sånn «dette går litt for fort», men hvorfor vente når du vet det er riktig ❣️

  24. Jenni skriver:

    Så koselig å lese og for et flott par dere er❤️ Jeg møtte min mann da vi var 15 år og hadde sommerjobb på samme sted. Jeg ble betatt fra første møte og fortalte venninnene mine at jeg hadde møtt han jeg vill gifte meg med. Nå har vi vært sammen i 40 år og har det bedre enn noen gang. Kjærlighet er fint det❤️

  25. Annie skriver:

    Ikke akkurat en kommentar på innlegget ditt, men håper det går bra likevel. Jeg skulle lage oreocupcakes i helga. Bruker alltid oppskriften som du la ut for noen år siden, elsker dem og får alltid masse skryt når disse blir laget ❤️ Men kunne ikke finne oppskriften igjen?! Wææ!

  26. Gunn skriver:

    Jeg ble forelska i læreren min på ungdomsskolen…. Det i seg selv er jo helt crazy! (Ble sammen da jeg gikk på videregående)
    Det har heldigvis gått fint ❤ Han er 16 år eldre enn meg, å nå 8 år senere er vi en familie. Hus, katt, giftemål, hytte, fått en sønn og feiret 4 års bryllupsdag nå

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *