ET SVAR PÅ KRITIKKEN

Jeg hadde egentlig tenkt å ikke si noe om denne saken, men jeg skjønner at jeg må. For cirka en uke siden valgte jeg å ha besøk av aller nærmeste familie her hjemme: mine foreldre og svigers. I forkant av denne middagen hadde jeg fått beskjed av de nærmeste i min familie at nå var det nye retningslinjer: det var nå lov å være opp mot ti personer samlet. Jeg innser i ettertid at jeg burde undersøkt dette selv, men det gjorde jeg altså ikke og hadde tre mennesker mer enn det som er lov i huset mitt. Jeg blogget så det mye diskuterte blogginnlegget hvor jeg viste bilder fra middagen, men når jeg logget inn på bloggen igjen fikk jeg direkte sjokk. En haug av spørsmål om hvorfor jeg ikke fulgte retningslinjene, og jeg skjønte virkelig ingenting. Svarte i god tro her på bloggen om at det var lov å være ti personer samlet. Men det mente dere var feil, og jeg ringte helt fortvilet til mamma og spurte hvor i alle dager jeg kunne vise til at det skulle være lov å samles ti personer. Ingen av oss fant det og informasjonen viste seg å være feil.
Jeg skal ikke bortforklare, for ja – jeg tråkket i salaten her. Men en ting må jeg si. Tror dere virkelig at jeg faktisk hadde vært dum nok til å holde denne middagen og på toppen av alt blogge for flere tusen mennesker at jeg hadde hatt besøk – hvis jeg virkelig var klar over at jeg brøt retningslinjene? Det er jo å skyte seg selv i foten. Det er bare flaut. Jeg gjorde det uten å tenke mere på det, fordi jeg virkelig trodde informasjonen jeg fikk stemte. Det gjorde den dessverre ikke. Og for det legger jeg meg flat. Jeg har vært og er helt fortvilet over dette, og burde uten tvil sjekket selv før jeg gjorde noe som helst. Jeg gjorde det fordi jeg oppriktig trodde det var satt nye regler for her vi bor, ikke for å bryte retningslinjer eller gå over viktige grenser. Hadde det vært planen min, ville jeg i det minste holdt meg for god til å blogge om det dagen etterpå.

Jeg beklager.
Og legger meg så flat som jeg kan.