SJALUSI OG MILOUPDATE

Milo ville innom å hilse på dere, haha ♥ Jeg vet det er mange av dere som er nyskjerrige på hvordan Milo takler at han ikke er alene med meg lengre, og vel – endelig går det bedre. Fra begynnelsen var det seriøst et lite mareritt, Milo bjeffet hver gang Preben så mye som rørte meg og presset seg mellom hodene våre i sofaen for at vi ikke skulle nærme oss hverandre. Altså, jeg har ikke ord 😂 Hvordan kan en hund på tre kilo ha så sykt mye personlighet? Det har helt ærlig vært innmari slitsomt at han har vært såpass sjalu og gal, men nå går ting fint. Bortsett fra at han bjeffer og blir smågal når kjæresten kommer hjem fra jobb. Heldigvis varer det bare i noen sekunder, så her går det fremover. I blant hopper han faktisk også opp på fanget til P, og da kan dere tro jeg blir stolt. Fremgang, dere. Fremgang!

LILLE MANNEN MIN

Tenk at Milo blir ni år i sommer? Jeg er så heldig som enda har han, med tanke på all sykdommen det har vært. Håper virkelig den lille mannen har maaange år igjen, han er virkelig min lille bestevenn og verdens snilleste hund. Og rareste. Men jeg kan jo takke meg selv for hvordan han er, hehe. En ting er sikkert, livet hadde vært tomt uten han.
I skrivende stund sitter jeg i sofakroken og drikker kaffe, alarmen ringer 06.00 hver morgen her – fordelen med å ha en kjæreste som går tidlig på jobb. Da kommer jeg meg også opp og får satt i gang dagen min! Nå føler jeg meg oppe og nikker bloggmessig igjen, motivasjonen bobler og jeg syns endelig det er skikkelig gøy med bloggen igjen. Og tenk at det snart er sommer, dere? Herregud som jeg gleder meg! Til sommerkjoler, båtturer, bryggekonserter, bading, saltvann i håret, bikini, kuleis, reker på sene sommerkvelder og alt som hører med. Måtte denne sommeren bli like bra som i fjor! ♥

30 kommentarer på “SJALUSI OG MILOUPDATE

  1. Bente skriver:

    Min pelsdott på 5kg, trengte også tid når jeg fikk meg kjæreste. Hun ville ikke at han skulle røre hverken meg eller hun x) Men med tiden så har lille dotten fått et nytt favorittmenneske, og det er ikke meg lengre xD Hahah, de er så festlige de små hundene 🙂 Etterhvert så kommer nok Milo til å tenke på Preben som en del av hans flokk 🙂

    • kristinaandersen skriver:

      Haha, åååå <3 Er jo så koselig, og det blir nok enda bedre ettervært 😀 Klem!

  2. Tone L skriver:

    Det var på tide med oppdatering av Milo .Ja og det er du som har kjempt han bort!!!!
    Milo koser seg ser jeg, og må ha sin tid han også

  3. Mille skriver:

    Hei Kristina!
    Jeg vil først si at jeg elsker at du er mer tilbake på bloggen, du er den eneste bloggen jeg faktisk fortsatt leser hver dag! Men jeg ville likevel spørre deg om en ting som har «plaget» meg litt. Preben er jo ganske nytt for oss blogglesere fortsatt, selv om vi jo har fått noen smakebiter her og der, men jeg føler likevel at når du får spørsmål om han/deres livssituasjon så svarer du litt som om det er dumme spørsmål. Vi vet jo ingenting om hvor lenge forholdet deres har vart og hva dere har vært i gjennom osv, men du kan vel være enig i at for mange virker det som om du plutselig totalforandrer livet ditt på bare noen måneder, men allikevel virker du veldig sur hvis folk påpeker det. Jeg skjønte at du var syk en helg og at det var derfor du ikke oppdaterte, men da svarte du vedkommende med en voldsom attitude som om alle burde skjønt at du lå syk den helgen. Det er så typisk oss mennesker at vi blir helt oppslukt i starten av et forhold og glemmer at det har vært et liv før og skal være et liv etter nyforelskelsen. Man føler jo man kjenner deg godt etter mange år, og blir nesten som en overbeskyttende venninne haha… Men synes det er trist hvis du skal miste mye av deg selv pga. en ny kjæreste.
    Håper du forstår hva jeg mener, og at det ikke er meningen å være krass.
    Håper du har det bra! <3

    • kristinaandersen skriver:

      Hei! Hyggelig å høre at du liker bloggen min, og jeg setter i utgangspunktet stor pris på omtanke fra mine lesere. Men det overrasker meg at trofaste lesere og lyttere som vet hvor vanskelig jeg syns det har vært med kjærlighet, «plages» av at jeg endelig har funnet snill og ekte kjærlighet. Denne bloggen er til for at jeg skal dele og inspirere, men jeg må selv få sette grenser for hva jeg deler av mitt aller mest private.

      • Linn skriver:

        Jeg tror du mistforstår kritikken, Kristina. Vi unner deg selvfølgelig kjærligheten, men når den går utover bloggingen blir vi litt mugne :p
        Det går ikke på hva du velger å dele, men at det har gått lenge mellom innleggene (vi er gjerne litt bortskjemte?), og hvordan du møter kritikken som kommer i etterkant. Du har tidligere skrevet at du er ydmyk og takknemlig for å kunne leve av bloggen, men du fremstår ikke alltid sånn i svarene dine på kritiske kommentarer. I stedet for å bli defensiv og gå i offerrollen kunne du kanskje prøve å finne løsninger i stedet? Det fremstår litt mer profesjonelt. Hva med å annonsere på forhånd dersom du vet at du tar fri i helgen? Om det blir mer spontant kan du bruke snap eller insta til å gi en liten lyd? Publisere forhåndsskrevne innlegg?
        Skjønner at det er vanskelig å ikke ta ting personlig når man driver en bedrift basert på egen person, men prøv å tenk at vi klager fordi vi savner innleggene dine 🙂

  4. kristinaandersen skriver:

    DET gjør dere, blir sjukt mye interiør her fremover 😀 Bare å glede seg <3

  5. T skriver:

    Hva jobber han med? Er veeeldig nyskjerrig på han, hehe, gleder meg til flere detaljer❤️

  6. Lisa skriver:

    Såå leit at dere avslutter podden men jeg forstår dere veldig godt! Ble nesten emosjonell her og måtte legge igjen en liten hilsen. Podden deres har gitt meg så mye! Ofte har jeg vært nødt til å pause den hvis jeg hører på den i offentligheten fordi jeg får heelt lættis. Eller om jeg begynner å grine til de fine samtalene deres når jeg sitter på toget.. haha småkleint. Ah, dere er to nydelige vesen, og dere har lært meg et par ting om livet – så takk for det. Masse lykke til videre! 😀

Comments are closed.