EVIG UNG

«Vi skulle jo vært unge for alltid.»

Disse ordene sa mommo til meg i går, når vi var på lunsj sammen og snakket om livet. Mommo hadde med seg en liten samling med bilder til meg, bilder fra da jeg var liten jente og ikke ante at en gang i fremtiden skulle jeg sitte på café sammen med henne og se tilbake på dette med savn i hjertet. Føle at jeg har vært verdens heldigste i oppveksten min, se på bildene fra akkurat den magiske dagen og tenke at jeg virkelig skulle gjort alt for å dra tilbake. Bare en gang til.

oss tre

Bildet er fra Fiskebrygga her i Kristiansand, og du ser meg sammen med de to som alltid har vært livets store gleder. Mommo og Mofar. Jeg vil tro jeg er rundt to eller tre år på bildet, og mine bestelforeldre er vel i femti-årene. Hvor ble tiden av? Jeg vil drikke Solo fra gammel flaske igjen, skåle i sommervarm brus sammen med Mommo og smile til kamera fordi Mofar nettopp har vært å kjøpt en stor pose med ferske reker fra fiskebasaren til oss. For ferske reker og røket laks, det har alltid vært det beste jeg vet om. Det beste vi vet om. Jeg husker ikke akkurat denne dagen, men det er kanskje ikke så rart – jeg har vært et hundretalls ganger på akkurat samme plass med akkurat samme mennesker. Fiskebrygga var vår favoritt plass skjønner du, og vi kjørte stadig ned der for å gjøre nøyaktig det samme. Sitte på brygga, myse mot sola og spise reker rett fra posen. Mofar, mommo og jeg.

Har jeg allerede vært her i snart 28 år? Virkelig? Tjueåtte-år, snart. Det har skjedd så mye på alle disse årene, men likevel føles det ikke så lenge. Det sies at disse årene jeg har nå er de beste i livet, de må nytes. Jeg føler ikke jeg har gjort noe annet enn å nyte livet de ti siste årene. Jeg har reist masse, sett magiske land og fantastiske steder rundt i verden, skapt minner jeg kan le av den gangen jeg skal bli gammel, opplevd kjærlighet, fått kjærlighetssorg og hatet livet – men lært meg å elske det igjen to uker etterpå. Tatt sjanser, endret retning, gjort utallige feil, savnet, elsket, hoppet i taket av glede, felt tårer på veien – men ledd av det til slutt. Og sørget for at jeg har historier jeg kan fortelle til barnebarna den gangen jeg blir eldre. Den gangen det er min tur til å mimre tilbake. Men ja, det er sant. Man skulle vært evig ung. Det er jeg så enig i. Evig ung, og være sammen med alle man er glad i – uten at noen skal bli tatt fra oss og man plutselig er en mindre i favorittgjengen. Men slik er jo ikke livet. For livet? Det går så fort at man tror det står stille.

. . . .

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, men jeg har tenkt så på denne samtalen med min bestemor og ble helt trist i hjertet når jeg tenker på hvor fort tiden faktisk går. Derfor vil jeg så gjerne si, både til dere og meg selv… LEV! Bruk tiden sammen med de du er glad i! Gjør det som gjør deg glad! Og drit i hva naboen tenker om deg! Er du så heldig at du har mulighet til å være med besteforeldrene dine? Gjør det! Be de fortelle historier fra barndommen, jeg skal love deg at de husker det aller aller meste. Som da du satt i et kirsebærtre i flere timer og spiste to kilo bær, så din kjære mor så sitt snitt til å sende inn bilde til lokalavisa og vant en kilo ‘ræger’ på din bekostning. Livet! Jeg vil leve livet på den beste måte, og bli som min bestemor den gangen jeg er 75  år og sitter på café med barnebarnet mitt. Fortelle at livet, det har vært så gøy at jeg gjerne skulle gjort det en gang til, men det går ikke og det er helt greit – for jeg har hatt det så forbanna gøy på veien. LEV! Nå. Mens du kan.

29 kommentarer

  1. Ida Marie

    Tusen takk for et nydelig innlegg. Så herlig,flott og litt sårt skrevet. Ble helt rørt her jeg sitter i sofakroken min. Tenker så mye på min bestemor som gikk bort for 3 år siden. Det er noe av det tøffeste jeg har vært igjennom . Bestemoren min var hele livet mitt og mitt alt. Savner henne hver dag men så heldig å ha sååå mange fine minner å tenke tilbake på.

    1. kristinaandersen

      Det er vondt å savne besteforeldre så sterkt, Ida Marie. Føler så med deg 🙁 Da er det godt å ha fine minner man kan se tilbake på. Vi skal aldri glemme <3

  2. For et rørende og fint innlegg.Du er heldig.

    1. kristinaandersen

      <3 tusen takk!

  3. Et nostalgisk og flott innlegg Kristina. Fikk en tåre i øyekroken for det fikk meg til å tenke tilbake også. Det er så viktig å leve og tørre og også feile for å lære. Det er livet det. Jeg er noen år eldre enn deg og erfart at livet kan bli snudd på et øyeblikk. Da er man takknemlig for at man har levd, hatt det moro og tatt sjangser og ikke minst setter pris på livet på en helt ny måte. Fortsett med å være livsnyter- og for all del; fortsett med bloggen. Elsker dine ærlige, personlige og åpne innlegg. Klem

    1. kristinaandersen

      Tusen takk for så hyggelig kommentar Jenni <3 Det betyr så mye <3 Livet kan snu fortere enn man rekker å blunke, så man må virkelig ta vare på de gode tingene. Stor klem til deg!

  4. Christine

    Fantastisk flott innlegg, Kristina. Det ble mange tårer her. Gamle bilder er så vemodige<3

    1. kristinaandersen

      Jeg vet, blir helt dårlig og varm i hjertet på samme tid <3

  5. Så fint innlegg. Jeg satt med tårene i øynene gjennom hele, Det er så viktig å sette pris på de små øyeblikkene i hverdagen. Det er tross alt de det er flest av. Selv er jeg to år yngre enn deg, men synes fortsatt der er rart å tenke på at jeg blir 26. Livet er hektisk som alenemor til ei på 3år og lærerjobb. Takk for at du gir meg ett innblikk i ditt liv. Jeg har fulgt deg i mange år. Du er herlig <3

    1. kristinaandersen

      Tusen takk, gode deg! Felte noen tårer mens jeg skrev, er så trist at livet går så fort forbi :/ Desto større grunn til å NYTE mens vi kan <3 Flink du er som står på som mamma for jenta de og jobb som lærer – heier på deg <3 God klem!

  6. Dette traff meg rett i hjertet! Flott innlegg Kristina, du er unik<33

    1. kristinaandersen

      Tusen takk, Hanne <3

  7. ❤️❤️❤️

    1. kristinaandersen

      <3 <3

  8. Åå fantastisk lesning, Kristina <3 Tok en time-out fra jobbingen nå, klikket meg inn hos deg og kunne ikke blitt mer inspirert faktisk. Så tusen takk <3 <3

    1. kristinaandersen

      Takk for koselig kommentar, Linda <3 Gjør meg glad at du likte innlegget <3

  9. Du er fantastisk❤️ Elsker den familieære siden ved deg. Sier mye om deg som person. For ei nydelig lita tulle du var. Så koselig og rørende innlegg. Familien din er heldige som har deg. Du virker flink til å ta vare på de.

    1. kristinaandersen

      Tusen takk for flotte ord, Monica <3 Så snill du er! Familien er virkelig min verden <3

  10. Dette traff meg også midt i hjertet! Jeg mistet min kjære mormor kort tid etter du mistet morfaren din, og hver gang du har skrevet innlegg om savn, og hvordan du har vokst opp med fantastiske besteforeldre har jeg kjent meg så veldig godt igjen <3 takk for sånne innlegg. Vi har vært heldige som har hatt sånne fantastiske mennesker rundt oss <3

    1. kristinaandersen

      Det har vi virkelig vært, Line! <3 <3

  11. Annette

    Veldig fint skrevet, og så utrolig viktig å bli minnet på❤

    1. kristinaandersen

      <3 <3

  12. Therese

    For er nydelig innlegg, Kristina. Her sitter jeg med stor klump i halsen fordi farfar har havnet på sykehjem. Det er så hardt å se han forfalle at jeg har vært så utrolig dårlig på å besøke ham. Imorgen skal jeg besøke ham for uansett hvor vanskelig det er for meg; destod verre må det være for ham og ikke minst ensomt:( takk for at du delte dette Kristina og satte ting i perspektiv.

    1. kristinaandersen

      Sender deg verdens største klem, Therese! Jeg vet hvor vondt det er når de ligger på sykehjem, fort å trekke seg unna fordi det er så innmari hardt å se. Men dra å besøk han, så ofte du kan!! Familieomsorg gjør det ‘det siste stoppestedet’ i livet til en så utrolig mye bedre plass å være, uten familien og besøk blir det fryktelig ensomt <3 Jeg er 110% sikker på at farfaren din blir verdens gladeste for å se deg i dag <3

  13. Så nydelig skrevet og så utrolig sant! Dette innlegget traff meg midt i hjertet ❤️ Kjenner meg igjen og er så hjertens enig ❤️ Håper vi sees plutselig snart❣️

    1. kristinaandersen

      Det håper jeg også fine fine Pia!! <3

  14. For et kjempe fint innlegg<3 Jeg mistet både min farmor og mormor i løpet av åtte uker, og det var knalltøft. Året etterpå døde også min farfar. Savner de utrolig mye<3 Sier alltid til de som har besteforeldre som fremdeles er i live, at de må sørge for å utnytte tiden med de så lenge de er her!

    1. kristinaandersen

      Så trist å høre Ingrid, det å miste besteforeldre er det verste med livet spør du meg 🙁 Og jeg er så enig!! Man må ta sååå godt vare på de når man er så heldig å ha de her <3

  15. C A M I L L A

    Dette innlegget traff meg rett i hjertet og jeg gråter her jeg sitter. Mistet som deg min aller beste og kjæreste morfar for tre år siden. Min verden og verdens aller fineste og beste mormor gikk bort for en uke siden! 🙁 savnet og sorgen er uutholdbar, og jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dagene. Attpå til arbeider jeg i 100% stilling som sykepleier på et sykehjem, som ikke akkurat gjør det enklere.. det er knalltøft å miste besteforeldrene og jeg har nå ingen igjen 🙁

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *