LA OSS SNAKKE OM KJÆRLIGHET

I dag tenkte jeg å snakke litt om kjærligheten. Dette er en del av livet jeg egentlig holder helt unna bloggen, men så følte jeg plutselig for å være litt personlig 🙂

Jeg er 26 år, men det er likevel ikke et bein i kroppen min som føler behovet for en kjæreste. Er jeg unormal? De fleste andre rundt meg stresser seg halvt ihjel med å finne mannen i sitt liv, mens jeg heller bekymrer meg for at jeg snart har rundet Prison Break på NetFlix. Her om dagen bestemte jeg meg forøvrig for å laste ned tinder – på oppfordring fra bestevenninna. Sånn for å sjekke markedet, det kunne vært fint for meg sa hun. Javel, sa jeg. Problemet her kommer allerede når noen begynner å skrive til meg, jeg bare orker det ikke. Han ene spurte meg om jeg var glad i å reise og om jeg hadde sett mange land. «Yes, jeg var faktisk en tur i Svinesund i sommer», svarte jeg. Selv syns jeg dette var hysterisk morsomt, men motparten tok meg dønn seriøst og svarte med at da hadde jeg jammen meg mye igjen av verden jeg måtte få oppleve. Haha, jeg kreperes! Jeg er jo en world traveler (lol), men det kunne ikke denne stakkaren vite – han prøvde jo bare å ha en samtale med et menneske som tydeligvis ikke orker sånt.

Livet mitt er så innmari fint, og alle mål jeg har satt meg, har jeg liksom nådd. Alene. Jeg har aldri vært avhengig av en mann, og har vel funnet ut av at jeg har blitt ekstremt kresen og selvstendig med årene. Leiligheten min har jeg kjøpt selv, bilen min er bare min, jobben min elsker jeg og alt jeg vil får jeg liksom til. På egenhånd. Skal en mann liksom kunne gjøre ting bedre? Frykten for å plutselig skulle møte den rette sitter langt inni meg, jeg er redd for kjærligheten og kan per dags dato ikke se for meg selv med en såkalt bedre halvdel. Skal jeg i det hele tatt vurdere å gjøre noen til kjæresten min, da skal livet til denne personen være så rigget og bra at jeg lurer på om i det hele tatt finnes et slikt menneske. For uansett hvem jeg møter på min vei og hvem jeg dater – så bare klarer jeg det ikke. Ikke fordi jeg selv føler jeg er så innmari mye bedre enn alle andre, fordi det er jeg overhodet ikke. Grunnen er faktisk så enkel som at jeg har det så innmari greit i livet mitt at jeg er livredd noen skal trampe inn her og ødelegge det. Jeg er bare ikke klar for et forhold akkurat nå.

For mange år tilbake var jeg i et forhold som overhodet ikke var optimalt. Min daværende kjæreste mente jeg tjente så godt at han kunne trappe ned i jobben sin. Og herfra rullet ballen, det endte til slutt med at jeg forsørget oss begge, mens denne guttungen lå fint plassert hjemme på sofaen med chipsbollen godt trykket inn i armkroken. Etter ett år fikk jeg nok og sendte lillegutt tilbake til hybelen sin, men herregud da. Sånn skal det jo selvfølgelig ikke være! Og slik vil jeg aldri bli igjen. Men kjærlighet gjør blind, og det er egentlig utrolig hva man kan godta når man tror at man elsker noen av hele sitt hjerte. Jeg ler meg ihjel når jeg tenker tilbake på det nå, men når alt kommer til alt – så satt dette forholdet en skikkelig støkk i meg. Slik skal jeg aldri ha det igjen.

Jeg har pushet så mange bra gutter fra meg, fordi jeg ikke takler kjærligheten på det stadiet jeg er i nå. Jeg blir helt enkelt livredd. Mens andre blir glad, lykkelige og blomstrer opp når de er forelsket, så blir jeg helt ute av meg selv. Jeg blir trist, vil rømme bort og hater situasjonen jeg har satt meg selv i. Så da gjør jeg det enten slutt selv, eller blir så rakkefant at motparten innser at her kommer det dessverre ikke til å skje et mirakel. Vår lille datekarriere må stoppes. Her har jeg spolert så for meg selv at jeg har faktisk ikke ord, med flere personer som godt mulig kunne vært drømmemannen. Fordi det er bare ikke det jeg ønsker. Jeg vet jo ikke selv hva jeg vil en gang. En gang i hele mitt 26 år lange liv så har jeg hatt skikkelig kjærlighetssorg, og ironisk nok var det takket være meg selv. Jeg behersket ikke forholdet, og ville ha alt på min måte. Skal man være to, så kan man jo ikke tenke slik.

Denne kjærligheten er et eget kapittel, det er helt sikkert. Jeg føler meg ofte annerledes enn mange andre på min alder, hvor alt dreier seg om kjæresten eller håpet om å finne en fremtidig kjæreste. Alt jeg vil akkurat nå er å jobbe hardt, fokusere på fremtidige mål og bruke tiden med de jeg allerede er glad i. Bestevennene mine, venninner, kompiser og familien. Ikke svette meg gjennom date etter date, mens det skriker i sjela mi at dette er feil. Jeg vil ikke ha meldeplikt. Og jeg vil ikke bli en sånn jente som krever at kjæresten skal ha meldeplikt. Jeg gleder meg til den dagen jeg blir klar for noe mer og en eventuell kjæreste, da skal vi være et team, hjelpe hverandre, bygge hverandre opp og erobre verden sammen. Men enn så lenge nyter jeg virkelig det livet jeg lever nå, og tenker at det er en tid for alt. En dag kommer det bleieskift, giftemål, hus med stakittgjerde og gudene vet hva. Men akkurat nå har jeg det aller best alene, og skimter ikke svigerforeldre eller et A4 liv helt enda. Og det må være innafor det også, ikke sant?

41 kommentarer

  1. Haha åå, jeg husker så godt når du var sammen med *! Støtter deg 100%, man trenger ikke en mann for å føle at alt er komplett 😀 Veldig bra skrevet, elsker når du skriver personlige innlegg!

  2. Tenker at du må finne deg en som er som deg selv. Min kjæreste og jeg gjør som vi vil. Vil han reise, så skal han få lov til det, uten meg. Jeg var borte i 18 dager i Karibien, koste meg på venninnetur. Nå skal han snart på en lang reise også, uten meg. Han drar ofte på gutteturer og jeg jenteturer. Vil han gjøre noe en kveld, så vær så god. Vi funker sammen og vi liker å gjøre ting hver for oss. Vi er så klart sammen som kjærester også, det er ikke ofte vi ikke gjør som vi vil, bare det passer hjemme. Vi får alltid kabalen til å gå opp i opp. Fordi vet du hva? Vi har jobb, hus, hytte og bil. Det beste av alt er at vi har et barn sammen også, og en hund 🙂 og vårt forhold går inn i det 11 året. 🙂 Det er håp for oss alle, og din tid vil også komme. Plutselig får du kjæreste og barn, men det er ingen som sier du må leve et A4 liv for det om. Det gjør ikke vi 🙂

    1. kristinaandersen

      Høres helt herlig ut, Cec! Et solid og sunt forhold, med frihet som man trenger 😀 Høres ut som en drøm, ønsker meg akkurat det samme den dagen jeg selv skal slå meg til ro. Herlig å lese at det faktisk er mulig 😀 Heia dere!! <3

  3. Hei Kristina! Jeg er 21 år, har vært i ett forhold med min kjæreste siden jeg var 16(!). Vi flyttet sammen da jeg var 18, og nå har vi kjøpt vårt første hus sammen. Jeg føler det alikevel ikke på den måten at jeg går glipp av noe, vi gjør masse ting sammen, og masse hver for oss. Oppnår ting hver for oss. Reiser en del. Ingen av oss vil ha unger før vi er rundt 30. Kjærligheten er fantastisk, og jeg håper ikke dine forrige forhold har skremt deg bort. Men du vet når det er rett, når det er rett! Ønsker deg alt godt<3

    1. kristinaandersen

      Så søt du er Renate 😀 Og så koselig med deg og kjæresten din, ingenting som er bedre enn å finne noe man har det helt toppers med <3 Håper jeg klarer å finne roen på samme måte som deg når tiden er inne for å bli kjærestejenta igjen 🙂 Klem!

  4. Så fint skrevet Kristina!! Strong independent woman ❤️

    1. kristinaandersen

      <33

  5. Kristina

    AMEN!!

  6. HELT innafor å føle det slik! Syns det står mye respekt av å kunne nyte å være alene og nå de målene en setter seg 🙂 Nyt alenetiden din så mye som du kan du <3 Mannfolk og forpliktelser kommer tidsnok!

  7. Hva med flørting, klining og one-night-stands da? 🙂 Eller blir det litt vanskelig/utfordrene når du er et kjent fjes ? Er ihvertfall digg å leve singellivet uten å være helt nonne :p

  8. Takk for ett åpent og ærlig innlegg. Du er ikke alene! Jeg er heller ikke på evig mannfolk jakt, og har det fint alene. Selvom skulle drømmemannen ta meg med storm, er det kanskje vanskelig å takke nei? 😉 Men ja det er jo så mye rart idag også, så man trekker seg litt unna i frykt for å bli såra, slått, gudene vet hva.. Jeg heier på deg!

  9. Ingenting galt med å være selvstendig og uavhengig! Så lenge du er fornøyd med livet du lever har ingen andre noe de skal ha sagt. Jeg er hva jeg vil kalle «evig singel», pga alt det du skriver 😅 Men det virker som om mange blir stresset av selvvalgte single mennesker og tenker at her er det noe «galt». Og de føler de kan stille de merkligste og mest personlige spørsmål fordi de ikke kan forstå at man kan være lykkelig som singel 😂 Nei, vi er inne i en ny tid hvor kvinner ikke trenger menn for å komme seg opp og frem her i livet! 💃🏼

    1. kristinaandersen

      I knooow, Aurora! ER så enig 🙂 Må være lov å velge selv hva man vil i livet, uten at andre skal tenke at det automatisk er noe galt 🙂

  10. Word! Tenker akkurat likt. Jeg trives best som singel og har alltid gjort det.. Er 32, så tror nok ikke dette vil endres med åra heller:)

  11. Benedikte

    Preach🙌🏻🙌🏻🙌🏻

  12. Neimen asså nå holdt jeg på å besvime av latter! For en befrielse å lese at det er fler av oss, Kristina! 🙂 takk for sånne deilige innlegg som dette!

    1. kristinaandersen

      Herlig å høre at vi er flere! Begynte å lure på om det var jeg som er gal :p

      1. I tilfellet er vi to 😂

  13. Dette innlegget skal jeg dele med ALLE venninnene mine som bestandig snakker om «har du noen i kikkerten?» «hvem dater du?». Altså – når man har det så fantastisk bra med seg sjølv, og klare å nå målene sine og klare alt man vil, altså, ingenting er bedre enn det. Jeg elsker å være enslig. Haha, er litt hyggeligere ord enn ‘ensom’, og et litt meir anstendig ord enn ‘singel’. TAKK for å ha skrevet et så flott innlegg! Bra det er flere av oss som liker følelsen av å lykkes ‘på egenhånd’.

    1. kristinaandersen

      Haha, vis de dette du Amalie 😀 Folk må slutte å mase så, er helt innafor å ta den tiden man trenger <3 Klem!

  14. Solfrid

    Jeg forstår deg, Kristina! Jeg føler jeg er på mitt mest ulykkeligste når jeg «holder» på med gutter. Skjønner egentlig ikke hvorfor, men jeg takler det skikkelig dårlig, og tror jeg får prestasjonsangst! Har også vært i et veldig dårlig forhold for noen år tilbake og det har nok satt en støkk i meg. Håper dette vil gå over og at jeg kan nyte det å bli forelsket.. igjen..

  15. Fantastisk lesning 🙂 det er SÅ viktig å ha det bra med seg selv og vite at man trives godt alene. Jeg var i et langvarig forhold for en del år siden , og etter jeg da ble singel så var jeg vannvittig stresset for å være alene..
    Så etter et lite år, var jeg helt lykkelig i tilværelsen. Jeg trivdes SÅ godt alene og lengtet ikke etter å ha kjæreste. Men så plutselig, ut av det blå.. traff jeg en fyr, som jeg flere ganger prøvde å «dytte» fra meg . Jeg var ikke interessert i et forhold, men det var han 😉
    Lang historie kort så har vi barn og hus den dag i dag og jeg er utrolig glad at jeg til slutt gav han en sjanse. Selv om jeg absolutt ville være singel :p

    Så plutselig skjer det at den singeltilværelsen forsvinner 😉 jeg er uansett glad for at jeg kjente på de følelsene du nevner i innlegget her, det å være glad og selvstendig alene er viktig.

    1. kristinaandersen

      Så nydelig historie, Aina 😀 Man skal nyte begge epoker, det er i hvert fall en ting som er helt sikkert <3

  16. Frøken

    I like being alone. I have control over my own space. Therefore, in order to win me over, your presence has to feel better than my solitude. You’re not competing with another person, you are competing with my comfort zones.»

    Det jeg sier er at jeg føler deg 🙂
    Jeg er 34 og har fortsatt ikke møtt den mannen som har vunnet over min komfort sone.
    Kjærlighet skjer når det skjer 🙂

  17. Jeanette

    jeg er så enig med deg og kjenner meg godt igjen her! Trodde jeg ville ha type,men da jeg datet en fyr i vår så ble alt bare feil og kleint! Tror mye henger sammen med at alle rundt meg får seg type,og stifter familie.Dette vil jo jeg også ha tenkte jeg,men det ble jo bare helt feil.Og jeg orket rett og slett ikke det! Så feil kan man ta altså,var så sikker på at det var det jeg ville.

  18. Hei Kristina!
    Du? Ingen fare. Bare senk skuldrene, og nyt livet ditt. Er det meningen, så kommer det noen ruslende, og hvis ikke – hva så? Hvem sier alene er det samme som ensom? Hvem sier man MÅ ha mann og barn og hele pakka for å være lykkelig?

    Jeg var akkurat slik som deg. Kronisk singel, og fikk helt spader av å være i forhold. Ble utagerende og måtte gjøre det HELT klart at han ikke eide meg osv … Min mor og jeg snakket ofte om hvordan livet kunne bli som evig singel. Ganske fint, egentlig, fant vi ut av! 🙂 Men så kom det en mann som bare aldri ville la meg være i fred. «Kom og se en film – jeg har Amarone!», «Skal vi finne no mat? Jeg har Amarone!» Altså. Han skjønte veien inn i mitt hjerte, for å si det sånn! 😉 Men det tok meg likevel minst et halvt år før jeg falt 100 %. Og siden det ikke var noen følelse av å være hodestups og skjelven, så trodde jeg dette var feil. Nå, 3,5 år senere sitter vi i et hus i Vågsbygd og planlegger bryllup. Han lar meg herje rundt så mye jeg vil med venninner, vin, fest og moro. Han er med, han!

    Det jeg mener er at begge deler kan være vel så fint! Du trenger ingen mann for at livet ditt skal bli komplett. Det trenger du faktisk ikke. Men kanskje dukker det opp noen en gang som er god nok til å dele sofaen med deg 🙂 Hvem vet. Du har god tid.

    God helg fra kjerringa i Vågsbygd 😀

  19. Kristin Haugen Granli

    Tror stresset med å få barn er langt mer irriterende enn stresset med mann. Føler foreldre og svigers er langt mer verpesyke enn meg altså, og det er så slitsomt. Jeg skal fullføre en master først før jeg i det hele tatt planlegger å få barn, jeg har en nevø som jeg er blitt utrolig glad i og som jeg passer innimellom, og det beste av alt, typen stresser heller ikke med barn. Jeg tror kravene kommer utenfra, det er andre som skal fortelle oss hva som er normalt.

    Du vet selv når tiden er inne, eller når du møter den fyren som alt klaffer med. Du har overhode ikke dårlig tid. Har en venninne som føler presset. Jeg prøver å si at hun ikke bør stresse, da ender hun opp med å ta det første hun finner, slik som min eksvenninne har endt opp med, og han kunne haiene ha fått!

    Jeg liker også å være alene, det respekterer heldigvis venner og kjæresten, da får jeg den friheten jeg trenger.

  20. Caroline

    Haha, jeg lo godt når jeg leste setningen om hvordan du blir når du er forelsket.. Jeg er i den situasjonen nå, dagene går opp og ned som en jojo, den ene dagen er alt tipp topp, mens den neste er jeg på randen til å bli gal og smålig deprimert! Så du er hvertfall ikke alene om å føle det sånn til tider, haha!

    Jeg tipper det kommer en tid vi også blir klare for det, until then- lev livet som singel og ung! 😀

    1. kristinaandersen

      Haha, det er seriøst en fulltidsjobb å være forelsket. Gud så slitsomt! Men en dag blir man vel ordentlig voksen og klar for noe mer tenker jeg 😀

  21. For et flott innlegg. Det beviser bare hvor sterk og flink du er. Heldig er han som kaprer deg. Og jeg er så enig! Men plutselig er han der. Og det gleder jeg meg til. Og halleluja for å unngå kleine dates.

  22. Synes du er så utrolig ekte og ærlig. Hvertfall derfor jeg leser bloggen din. Kjærlighet er det siste man skal stresse med. Jeg fikk min første kjæreste da jeg var 22 og nå har vi vært sammen i fire år og er forlovet men vi møttes kun ved en tilfeldighet og det er litt slik jeg tror kjærlighet bør fungere. Det kommer når man minst venter det og i mellomtiden gjør man rett som du gjør å nyte livet og bli trygg på seg selv først. Ønsker deg en riktig god helg <3

    1. kristinaandersen

      Takk for fine ord snille deg!

  23. Du er ikke unormal på noen som helst måte 🙂 Norske jenter er tøffe og selvstendige, og bør aldri gå inn i forhold med mindre de blir «truffet av lynet». Vi trenger ikke menn til å forsørge oss 🙂 Jeg var 31 da jeg fant min kjæreste for livet, og jeg er uendelig glad for at jeg ventet så lenge før jeg fant han, fordi jeg fikk utrettet så mange av mine selvstendige mål før jeg traff han. Men uansett alder, tror jeg det er kjempeviktig at jenter ikke tar til takke med mindre enn de fortjener, for vi fortjener faktisk det aller beste og det er vel verdt å vente på. #jEnteloven #girlpower

    1. kristinaandersen

      Er så sant Silje <3 Bedre å vente på den rette, enn å hoppe på første og "beste" 🙂

  24. Så mye power det er i alt du har fått til og får til på egen hånd! Feminin kraft. Digger det.

    Selv har jeg jobbet mye med å se nærmere på forholdet mitt til faren min, og hvordan det har gjenspeilet seg i relasjonen til (eller mangelen på relasjon til…) menn. Min far har ikke vært så tilstedeværende de siste 20 årene av livet mitt, og jeg har ikke turt å etablere dype relasjoner til menn fordi jeg er redd for at de skal svikte, på samme måte som jeg opplevde at han gjorde. Etter jeg begynte å se nærmere på disse tingene har også synet mitt på det å ha en mann i livet mitt endret seg. Jeg er ikke lenger så redd for at han skal forsvinne igjen, fordi jeg vet at jeg kan ivareta meg selv og at jeg ikke dør om det skjer. Det betyr ikke at det ikke er en frykt der, men den styrer ikke livet mitt på samme måte. Ser også at jeg har lett etter en pappa i alle menn jeg har truffet på, noe som heller ikke er særlig gunstig…. Nå begynner jeg å kjenne meg friere, og mer hel i meg selv, noe som igjen gjør at jeg går inn i et eventuelt forhold med et annet utgangspunkt. Eller at jeg også kan velge å ikke være i et forhold, fordi jeg føler meg komplett på egen hånd.. <3

  25. Kjenner meg veldig igjen i alt du skriver! Har lurt på om jeg har mistet evnen til å bli forelsket lengre. Føler likevel at jeg har det bra, og har frihet til å gjøre det jeg vil. 😄Har opplevd mye av det samme som deg, men gidder ikke stresse!

  26. Cathrine

    Hei Kristina! Veldig bra innlegg!! Føler akkurat det samme selv 🙂 Er 27, og har vært singel i noen år nå. Alle maser på meg om jeg har noen i kikkerten eller om jeg dater. Men jeg har det veldig fint alene, og stresser med ingenting. Tinder har jeg gitt opp for lenge siden. Godt å høre at vi er flere som føle det samme! Føler meg «unormal» noen ganger, da nesten alle venninne mine er i forhold og spesielt familie maser på om jeg ikke snart skal finne noen. Men jeg tenker det er en fin ting å være så selvstendig og trygg på seg selv, og ha et godt liv uten å være i forhold 🙂 Da er det større sjanse for å ende opp med en av de mange rette der ute 😉 Enn så lenge; Lev livet! 😉

  27. HAHA! Jeg kjenner meg så uendelig godt igjen. Nå har jeg jo ramlet inn i et forhold for et års tid siden, men singeltiden jeg hadde før det var et rent kaos hver gang jeg startet å holde på med noen. Det var nok ene og alene fordi jeg fikk panikk av den såkalte meldeplikten, og skygget enhver ‘serious-talk’ for alle midler. Også plutselig – BAM! Min nåværende kjæreste ga meg akkurat den friheten jeg trengte samtidig som en stabil relasjon, så saaakte men sikkert så var ikke tanken om forhold like skummel lenger. Men jeg skjønner deg SÅ godt! 😅

  28. Så reflektert og selvstendig ung flott jente du er med , flotte holdinger. Kos deg med livet slik det er, man vet aldri hva som skjer. Nyt det du har oppnådd, du virker som en lun og omsorgsfull jente. Så heldigen han en dag som cather deg . Og lov meg å ikke føl deg unormal etc…

  29. Når jeg leser ordene dine er det som om du tar de rett ut av hodet mitt, haha!
    Jeg er nå 24 og jeg har ikke hatt et «ordentlig» forhold. Jeg skyver unna alle som nærmer seg, ikke fordi jeg er redd for å bli såret (som alle rundt meg tror), men fordi jeg trives så innmari godt i mitt eget selskap.
    Selvsagt elsker jeg å tilbringe tid med venner og familie, men den følelsen når du går inn i ditt eget hjem og du har kun deg selv å tenke på – den tror jeg aldri forsvinner.

    Jeg sier alltid til de rundt meg at jeg kommer til å være evig singel, og nå er det nesten så jeg tror de tenker det samme 😉
    Ønsker meg jo en familie selv en dag, men tenker at hvis det er meningen så dukker både mann og barn opp når tiden er inne.
    Så inntil videre har jeg store planer om å elske livet for meg selv og fokusere på mine mål og det som gjør meg lykkelig! 🙂

  30. Jeg skal være evig singel, sa jeg til Unni, verdens beste Unni på jobben for en uke siden. Unni er 62, jeg er 21. Hun har vært gift tre ganger, det eneste forholdet jeg har vært i var da jeg var sammen med en fyr i to år før han en dag kom hjem til vår felles leilighet og sa at det ikke lengre gikk. Han hadde ikke noen andre, han bare måtte være alene en periode. Jeg har ventet på at han skal ta kontakt igjen i 1,5 år, og før den gangen i juni jeg sa til venninna mi at «nå skal jeg sette meg i vinduskarmen og speide etter fremtidige ektemann på gata» hadde jeg ikke sett snurten av han på åtte måneder. Hvem var det som kom gående da? Det var han. Så snappa vi litt, også døde kontakten ut også snappa vi litt igjen. Her om dagen ringte han og lurte på om han fikk komme innom en snartur før jobb. Jeg sa ja, og nå er vi begge i villrede om hva faen det er vi styrer på. Kanskje finner vi tilbake til hverandre, ellers fortsetter jeg å være evig singel. Kjærligheten er så tøff og fin.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *