Ett år uten deg

I dag, den 27 mars, er det ett år siden du døde, Mofar. Ett år siden jeg mistet min aller beste venn, ett år siden livet ble snudd på hodet og ett år siden jeg lærte hva livets vondeste side er. Jeg trodde jo du skulle leve evig jeg, Mofar. Fordi du var en sånn supermann, som alltid klarte å kjempe deg gjennom det de fleste av oss andre ville dukket under for. Du var et sånn menneske jeg skulle ønske alle var, men som så få faktisk er. Jeg tror ikke du visste hva å klage var en gang. Alltid var du positiv, alltid hadde du et smil om munnen og alltid var du bare verdens beste. Uansett hvor tung og slitsomt ting egentlig var for deg med sykdom, sa du det likevel aldri. Aldri hørte jeg deg si at du var sliten eller lei. Jeg savner deg så, Mofar. Det er så mye jeg skulle gjort for å få snakket med deg igjen, fortelle deg alt som har skjedd siden sist og bare høre stemmen din igjen. Siden du dro fra oss, har det største ønsket mitt vært at himmelen skulle hatt en telefon. Fordi det jeg savner mest, er telefonsamtalene våre som vi hadde hver kveld. Det er uvant at telefonen ikke ringer lengre, det er vel det som har tatt lengst tid å bli vant med. Jeg savner å fortelle deg alt og ingenting, få råd av deg og bare være sammen med deg. Sammen med deg og Mommo, sammen. Men det jeg er glad for, Mofar, er at jeg ikke angrer på noe eller føler jeg har noe jeg skulle gjort mer av. Vi to var verdens aller beste venner, vi! Eneste jeg angrer på er at jeg snuste de siste gangene jeg var hos deg, og du spurte hvorfor jeg puttet det tullet i overleppa mi. Men, så er vel ikke det den verste angeren man kan sitte igjen med heller.. Dessuten har jeg lagt snusen på hylla nå! Det siste året har vært en prøvelse for oss alle, men likevel har det ført oss i familien (om mulig..) enda nærmere sammen. Du har virkelig laget en helt fantastisk familie som alle er så glad i hverandre at det ikke en gang finnes ord. Vi passer alle godt på Mommo, og ser henne flere ganger i uka. I blant ringer jeg henne så mye at jeg nesten tror hun blir litt lei av meg, men det viktigste for meg er jo bare at hun skal ha det fint og ikke føle seg alene. Nå har det gått ett år uten deg. Det har vært det tyngste og lengste året i hele mitt liv, samtidig som året har gått fort. Så alt for fort. Det er et savn som aldri forsvinner. Men jeg har lært meg å ikke lengre grave meg ned. Jeg tenker på de lyse sidene, smiler av minnene vi har sammen som nå betyr alt for meg og husker deg som den sterke, snille, glade, bestemte, ærlige, muntre og gode Mofaren du var. Verdens beste Mofar! Han som alltid var så glad i familien sin, og alltid gjorde alt for alle. Han som alltid ga, men aldri tok. Min klippe, som har lært meg så mye og gjort meg til den jeg er i dag. Min aller, aller beste venn. Jeg savner deg, Mofar! Hele tiden. I dag tenner jeg et lys for deg, helt fra Dubai. loveyou

35 kommentarer

  1. Et utrolig fint innlegg, Kristina. Gråter her jeg sitter, så sterkt og så ærlig! Han var nok utrolig stolt over deg!

  2. Ingrid Eriksen

    Så utrolig fint skrevet! Kjente jeg fikk en tåre i øyekroken her jeg sitter… Mistet selv mormoren min for knapt et halvt år siden, og så mistet jeg farfaren min for to uker siden, så kjenner meg igjen i det du skriver. Det er virkelig helt uvirkelig å miste noen så nære, og det er i slike stunder man virkelig kjenner på de vonde sidene av livet, men samtidig er dette prisen av det å få æren av å elske noen <3

  3. Så otrolig fint minneord.Helt rørt jeg.For en god mofar du har hatt.

  4. Åh, så fint innlegg, Kristina!

    Sitter her med tårer i øynene…

    Trist når de nære går bort. Dessverre så e d noe vi må leve med.. Heldigvis vil savnet bli annerledes med årene og lettere å bære, trøst deg med d.

    Din Mofar hørtes ut som en fantastisk person! Og d gjør du også! 🙂

    Nyt tiden i Dubai videre! <3

  5. åååh!! tårene renner her.. du er utrolig sterk kristina!

  6. Silje V

    Så nydelig skrevet, Kristina! Å miste noen man er glad i er fryktelig vondt. Savnet vil alltid være der. Sender deg masse gode tanker i dag! <3

  7. Trudebr

    Så fint skrevet <3 han høres ut som en flott mann! Håper du får en fin dag og tenker på de gode minnene! Stor klem 🙂

  8. Hanne Mjåseth

    <3

  9. For et vakkert innlegg. Jeg kjenner så alt for godt på hvordan du har det. Om noen dager er det et år siden jeg mistet min kjæreste Oldemor. Noe av det vanskeligste i verden er å miste de man er glade i, og jeg sender alle varme tanker til deg <3 Vit at han er med deg hele tiden, og passer på deg 🙂 Oldeforeldre og besteforeldre er magiske mennesker, og de beste i verden. Jeg tror nok at din Mommo blir glad for hver samtale hun får 🙂 Masse klem til deg!

  10. <3

  11. ❤️❤️❤️

  12. Så nydelig. 💕

  13. Monique

    <3 <3

  14. Nydelig skrevet. Hvil i fred <3

  15. Så utrolig flott skrevet, Kristina 🙂 jeg mistet min mormor i år, på kun tre korte uker ble hun dårlig og døde. Jeg hadde alltid tenkt som deg, at hun kom til å leve «evig». Det er helt uvirkelig at man aldri skal få se de igjen. Snakke med de og gi en god klem. Savnet er utrolig stort, og noen dager tar jeg meg selv i år ringe henne. Men det er jo Selfølgelig ingen som svarer.

    Jeg syns dette var utrolig flott skrevet <3 Du er sterk, og en flott jente. Morfaren din ville vært stolt av deg <3

  16. <3 <3

  17. Ingvild

    <3

  18. Marlene Aldem.

    Dette var så trist å lese. Du er sterk <3

  19. Caroline

    Jeg kan bare tenke meg hvor vondt det gjør å miste noen! Jeg har aldri gått igjennom det selv, men fikk vite i dag at pappa ikke har så alt for lenge igjenog det gjør vondt. Men og faktisk oppleve det, det å miste en du står så nær..Det er uvirkelig! Stå på, du lyser hvertfall positivitet på denne siden så noe har du nok arvet fra han! =)

  20. Kristina Andersen

    Caroline: Sender deg en stor klem, Caroline.. Så utrolig trist 🙁 Bruk tiden godt med pappaen din mens du enda har han <3

  21. Kristina Andersen

    Alle sammen: Dere er helt fantastiske mot meg.. Tusen takk for fine kommentarer, snille bloggleserne mine <3

  22. Elisabet

    Jeg merker at jeg fikk lyst til å dele et sitat av Lars Saabye Christensen som lyder slik: «Sorgen i dag kan ikke viske ut fargene i går».

  23. Therese

    For en utrolig flott hyllest til morfaren din,Kristina. Utrolig rørende å lese. Innlegget forsterker bare det allerede positive synet jeg har på deg. Jeg leser ikke så mange blogger men din virker så «ekte». Du er bare deg selv. Der andre bloggere har gitt etter for presset og har operert både det ene og det andre og merkbart er så usikre på seg selv; så er du et friskt pust som faktisk er så sterk at jeg ikke engang har merket på deg et du er en av Norges mest suksessfulle bloggere. Du skaper ikke overskrifter over å ha gjort uetiske ting, for å bevisst provosere for å få opp leserantallet eller blir tatt i å bedrive løgn. Jeg synes du fortjener en stor applaus for å representere et riktig bilde av hvordan mennesker burde takle ting i hverdagen som kroppspress etc. Ja vi opplever alle nedturer men der enkelte andre bloggere får det til å høres ut som om de har et så utrolig mye verre liv enn alle andre; så takler du sorg på en mer normal måte og viser når du er trist men du kommer deg gjennom det styrket. Takk for at du står imot presset og takk for at du er et godt forbilde som jeg har null problemer med at lillesøsteren min leser bloggen din! Du er unik! Nyyt resten av påsken!:-)

  24. Kristina Andersen

    Therese: tusen takk for en kjempefin kommentar, therese <3

  25. Karoline

    Sender deg en varm klem! <3

  26. Åh, stor klem til deg! Hadde akkurat det samme forholdet til mormoren min, savner henne hver dag og spesielt når det har skjedd noe stort som jeg så gjerne skulle delt med henne. Men minner er for alltid og plassen i hjertet reservert ♥ ♥ ♥

  27. Skjønne deg <3 Det vakre du skriver her viser bare hvilken utrolig fin familie dere er og hvor vidunderlig fine og tette bånd dere har <3 Tenk så heldig du har vært som har fått kjenne et slikt menneske som din bestefar:) Ikke tvil om at du har blitt som du har blitt når du kommer fra en så god og herlig familie, kjære deg <3

  28. sandra b

    For et sterk innlegg følelsesmessig, det er vanskelig å holde igjen tårene når du beskriver det så fint detaljert. Du er herlig Kristina <3

  29. Charlotte

    Jeg begynte faktisk å grine av denne teksten, så nydelig! Rett og slett fordi jeg vet hvordan du har det. Det er snart ti år siden jeg mistet farmor, min bestevenn og støttespiller gjennom barndommens tunge tider… Jeg bodde faktisk hos henne når hun ble syk, og det gjorde egentlig alt mye tristere. Hun var den store støtten i livet mitt.. Det er like vondt enda, men jeg har lært meg å leve med sorgen på en fin måte, noe som er veldig fint. Det er fint med alle minnene og de gode tidene vi faktisk hadde sammen. Jeg sender deg en uendelig god og varm klem, og håper du koser deg masse på tur. Din morfar er nok veldig stolt over deg og det du gjør! <3 Klem!

  30. Så fint skrevet, Kristina. Blir blank i øynene av å lese dette, og man ser at det kommer rett fra hjertet. Fulgt bloggen din i mange år, og du virker som en fantastisk godhjertet person.

  31. Linn Therese

    Herregud du fekk meg akkurat til å grine! Sender deg ein stor klem <3 Helsing fast lesar som altfor sjeldan kommenterar 🙂

  32. Første gang jeg gråter over et innlegg på en blogg. Dette var utrolig pent skrevet, Kristina! Sender deg en varm klem💕🌸

  33. Ingrid Bakke

    Sitter her med tårer i øynene og en klump i halsen. Så utrolig fint skrevet om din Mofar, han virket som en god mann!! Du har vært heldig med en så god morfar. Jeg har og et godt forhold til min mormor og morfar, og tror også de kommer til å leve evig…det hadde hvertfall vært fint.

    Vil også si at din blogg er en av to blogger som jeg gidder å lese, fordi du har så bra bilder og skriver om hverdagen på en interessant måte, bloggen din og du er veldig ekte<3 Får inspirasjon til min egen blogg, så takk for det- og fortsett å blogge, for det er noe du virkelig kan!!

  34. For et sterkt og rørende innlegg, Kristina! Tårene triller her. Dette var virkelig godt skrevet, og det traff meg midt i hjertet. Dere hadde nok noe helt unikt, og jeg synes du er så tøff som deler det med oss! Kos deg videre i Dubai! 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *