En stor sorg

Hei ♥ Først må jeg si tusen hjertelig takk for alle fine kommentarer og ord dere har lagt igjen til meg de siste dagene. Jeg leser hvert eneste ord dere skriver, og det betyr utrolig mye for meg. Blir veldig rørt av all støtten jeg får i denne tiden, det må dere vite.

Hva skal jeg si.. Dagene er fryktelig tunge, og jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Det er en stor sorg at Mofar er borte, og det er utrolig unaturlig og vanskelig for meg å ikke få snakke med han. Jeg forstår ikke hvordan ting skal bli fint igjen etter dette, fordi jeg føler at livsgleden er tatt i fra meg. Men alle sier ting blir bedre ettervært, så jeg må håpe og tro på det jeg også. Tiden bruker jeg sammen med familien min, og så er jeg mye alene i mitt eget selskap. Tenkte jeg måtte prøve å skrive noen ord til dere på bloggen igjen i dag, det var et av mine to mål for denne dagen. Jeg skulle gjerne hatt helt fri i en stund nå, men dette er jobben min og jeg kan ikke bare legge den til side. Mitt andre mål for i dag er egentlig å bare komme meg på trening en liten tur. Ikke så mye med andre ord, men jeg må bare ta ting på min egen måte nå og i mitt eget tempo. Jeg håper dere får en fin mandag, og igjen – tusen takk for at dere er så varme og snille mot meg. ♥

49 kommentarer

  1. Camilla Korsnes

    Jeg mistet verdens beste farfar 22.februar i år. Det er det verste jeg noensinne har vært med på. Han betød minst like mye som mine aller beste venner.. for han var jo en.. Dagene etter, og begravelsen, er helt klart de tyngste. Sakte men sikkert blir sorgen mindre fremtredende i hverdagen, du klarer å fokusere på andre ting, og ting går tilbake til normalen, selv om det aldri kan bli helt det samme som før. En viktige brikke mangler jo. Men det er dessverre livets gang:(

    Mange gode tanker til deg <3

  2. Jeanette

    ta den tiden du trenger 🙂 Bra du trener og går turer,det hjelper faktisk selv om jeg skjønner at det er tungt.Det hjelper å leve så normalt som mulig,det vet jeg selv av egen erfaring.

    Ta vare på deg selv.Stor klem!

  3. Kristin

    Hei flotte Kristina! Utrolig leit å høre om morfaren din, jeg skjønner hvordan du har det. Det var slike tanker jeg også hadde da jeg har mistet mine kjære. Denne tiden er veldig vanskelig og alt ser kanskje mørkt ut nå, men med tiden vil det gå litt og litt bedre. Sorgen vil så klart alltid være der, men minnene dere har sammen vil alltid være med deg i hjertet ditt. Jeg synes at du ikke skal tenke på bloggen en stund, alle trenger pause og hver eneste leser vil skjønne det hvis du tar en pause. Selv om jeg vet at du bryr deg veldig om bloggen din, trenger du også å ha litt alenetid og bare å tenke på deg selv og familien din 🙂 Stor klem fra Kristin!

  4. Marlene

    <3

  5. Det er utrolig vondt å miste noen nær. Jeg mistet farmoren min for to og et halvt år siden, og ennå er det utrolig vondt og uvirkelig at hun er borte. Ta vare på deg selv og de rundt deg! Det er en sorg som aldri forsvinner desverre:(

  6. Henriette

    Jeg var seks år da jeg opplevde å miste noen som stod meg veldig nær. Jeg visste ikke engang hva døden var. Men etterhvert som jeg har vokst opp har jeg skjønt mye mer, og sorgen kom på en måte når jeg skjønte alt dette! Det er selvsagt et stort savn ennå, men sorgen er på en måte borte. For deg er dette så utrolig nytt!

    Jeg holder på å utdanne meg innenfor helse, og jeg vet ikke om du orker å lese dette, i en sorgprosess tenker vi på omstendighetene hele tiden, etter noen dager kobler man ut i kanskje noen minutter hver dag. Og når det har gått noen uker, kan en glemme det opp til timer per dag. Grunnen til at hjernen kobler ut er enkelt å greit for å takle omstendighete!

    Nå er kanskje ikke dette så interessant for deg å lese, men jeg håper du gjør det. Det vil kanskje gi deg et lite håp om at livet går videre og du vil ikke glemme, men sorgen vil bli borte.

    Ha en fin mandag, tross omstendighete <3

  7. KristinV

    <3 Mange varme klemmer til deg!

  8. Therese

    Uff, jeg får helt vondt av deg kjenner jeg… Sitter med en skikkelig klump i halsen og får lyst til å gi deg en klem. Det er bra du har mange rundt deg som er glad i deg og at dere har hverandre i denne tunge tiden. Bare ta all den tid du trenger, og ikke stress med tanke på innlegg på bloggen. Blogg når du føler for det, ikke føl at du MÅ.

    <3

  9. Føler med deg,Kristina. Det gjør utrolig vondt,og dessverre må du bare ta tiden til hjelp. Det blir bedre. Ta vare på deg selv fremover. Stor klem:)

  10. Tenker masse på deg❤️ tok det selv veldig tungt da mormor gikk bort for snart 4 år siden. Det første året var tungt, masse gråt og ensomhet og fikk tilslutt depresjon av å være så sorgfull. Med hjelp til å komme meg videre så er sorgen der, ikke på samme måte, men den er der. Da jeg ble mamma for 1 år siden gråt jeg for at datteren min aldri skal få treffe sine oldemødre. Min farmor gikk bort 2 måneder før Hannah kom til verden. Livet går videre, ikke forhast deg. Vi sørger på hver vår måte og for noen tar det lengre tid❤️❤️❤️

    Ta vare på alle gode minner og lev videre med morfar i tankene dine❤️❤️❤️

  11. Solfrid

    Mange klemmer 🙂

  12. Sorg er en forferdelig følelse å kjenne på.. Og det føles aldri ut som om det skal bli bra igjen, og det er en naturlig del av det hele.. Men du må bare prøve å fokusere og tenke på alle de gode minnene! <3 Og at mofaren din er på et bedre sted nå hvor han ikke er syk lenger! Jeg er så heldig at jeg aldri har mistet en person som stod meg så nær, men jeg skal si deg det at jeg mistet hunden min av alderdom i 2009, det var helt grusomt og jeg savner henne den dag idag. Hender til og med at jeg gråter av tanken om at jeg ikke får se henne igjen!:) Så jeg kan ikke engang forestille meg hvordan det er å miste en person man står så nært! Kondolerer så masse!<3<3

  13. Skulle ønske jeg bare kunne hjelpe deg på en måte! Er så ufattelig trist å vite at du har det så vondt <3 Jeg er sikker på at morfaren din var en utrolig flott mann med et stort hjerte. Og han var heldig som har et så fantastisk barnebarn som deg 🙂

    Jeg tror og håper ting blir bedre for deg! Når man mister noen er lykken så langt borte som overhodet mulig, men på en eller annen lur måte klarer en å smile og le litt mer for hver dag som går. Du er en flott person Kristina, unner deg virkelig ikke dette <3

    <3 <3 <3

  14. Det er helt innafor og vanlig å ta seg fri når slike ting skjer. Kondolerer.

  15. Ingrid E

    Har tenkt mye på deg de siste dagene, utrolig vondt å høre at han var død. Håper du klarer å finne en god balanse mellom å pushe deg til gjøremål, og bare hvile og ta ting i ditt tempo. Vi er her når du er klar for det, uansett <3

  16. ♥ Lizbeth Osnes - Endelig mammablogger!

    Det er klart du må ta den tiden du trenger, husk å ta absolutt alt i ditt eget tempo. Stor klem til deg, og kondolerer så mye nok en gang <3

    ♥ Lizbethosnes.com

  17. Hei Kristina!

    Støtter deg! Er virkelig ikke lett og miste noen man er så glad i;(

    Kom igjen! Dette greier du! Vet det er mange som tenker på deg oppi dette og sefølgelig støtter deg 100%<3

    sender masse gode klemmer og tanker til deg<3

    Julie

  18. Jeg kondolerer. Ta den tiden du trenger, kjære deg <3

  19. suzanne

    <3

  20. Jeg føler så med deg. Jeg mistet min bestemor i 2007 av kreft.

    Det er nå 7 år siden jeg mistet min bestevenn, klippe, forbilde og verdens beste bestemor ❤️ Jeg vet hvordan du har det, vil bare sitte inne og gråte og sørge 24/7, og de som sier det blir bedre etterhvert har du lyst å gi en klapp!

    7 år etter har jeg fortsatt savn og sorg. Men det blir mer og mer «happy mimring» og mindre av sorg (selv om det også forekommer). En kan aldri erstatte ett familie medlem, eller venn/kjæreste etc, man må

    Bare få sørge på sin måte, og husk: at det er ingen fasit på å sørge! Sørg på din måte. Tenker på deg, og morfaren din er nok rett ved din side ❤️

  21. Birgitte

    Kondolerer så mye!

    Kjenner meg igjen i din beskrivelse av sorgprosessen når man mister noen man har veldig kjær. Jeg mistet pappa da jeg var 22, det føltes som en bunnløs sorg som var umulig å mestre. Jeg klarte meg med å snakke om tapet og sorgen. En sorg blir lettere å bære når den deles. Nå har det gått ti år og savnet etter pappa er fremdeles i hjertet mitt, men sorgen har blitt til minner og erfaringer som har gjort meg sterkere.

    Bruk tiden til å sørge, men husk å ikke drukne i sorgen. Det ville ikke din kjære morfar ha ønsket.

    En stor klem til deg

  22. Kondolerer <3

  23. Uff, så utrolig trist..

    Tenker masse på deg, Kristina. Vet hvordan det er å miste sin morfar. Mistet min gode morfar for akkurat 14 uker siden, så all min medfølelse til deg <3

  24. Skjønne du, det er lov å ta seg litt tid vekke fra jobben når du har det vondt og vanskelig♥ Jeg tror noe av det viktigste i en sorgprosess er å la alt som vil komme frem få lov tilå komme frem. Altså, alle følelser og tanker er lov og det er viktig å la det få komme det som vil, for det er ting som må ut, kroppen vet hva den trenger for å komme seg gjennom dette selvom hodet gjerne vil pålegge deg alt du ´må´og ´bør´gjøre. Det vil alltid kjennes at de man elsker er borte, og personlig tror jeg ikke tiden leger sårene, men tiden gjør det lettere å leve med savnet og sorgen. Med tiden blir det etterhvert ikke det første du tenker på om morgenen, men gjerne det andre og deretter kan det gå en time eller flere før du tenker på det som skaper tomrom i deg. Dette tar tid, såklart, men det aller viktigste er å la det få ta den tiden det trenger. Det hjalp meg enormt mye da jeg mistet min sjelevenn; det at jeg lot alt som trengte å komme få lov til å komme. Jeg skjøv ikke vekk noen tanker eller følelser, for jeg visste de var naturlige selvom jeg ikke alltid var ´enig´med alt jeg tenkte og følte, hvis du skjønner. Ikke så god på å forklare meg, håper du likevel får tak i det jeg mener:) Ønsker deg absolutt alt godt fremover og tenker på deg og familien din. La deg selv få tid til å heles♥

  25. Kristina Andersen

    ALLE SAMMEN: tusen takk for gode ord, tanker og alt sammen. Dere er fantastiske <3

  26. Jeg syns virkelig synd i deg. Ingen fortjener den sorgen. Jeg mistet min lillesøster i 96, min morfar i 97, min pappa 17.mai 2008 og min mormor i 2010. Min mor ligger nå med spiserørskreft på sykehuset og min lillebror har stukket av hjemme ifra. Så jeg er helt alene nå. Jeg deler virkelig sorgen med deg, og jeg har gått igjennom alt selv og mer. Eneste jeg kan «trøste» deg med, er at smerten vil aldri gå bort, savnet vil alltid være der, men du vil lære deg å leve med den. Bruk den tiden du trenger på å sørge, ikke start livet for raskt, men ikke la det gå for lenge heller for virkeligheten er dessverre den vi må leve i, og selv om den kan knekke deg til tider, så kan vi ikke leve i drømmeland. Ønsker deg all lykke, og vi er her for deg. Jeg føler din smerte! <3

  27. Caroline

    Kjære fantastiske Kristina! Selv om dette er jobben din betyr ikke det at du ikke skal kunne ta deg en stund borte fra det hele. Jeg har så vondt av deg og selv om jeg ikke kjenner deg tenker jeg på deg nå, for jeg forstår hvor vondt du har det og hvor tungt alt er nå, og det du føler nå unner jeg ingen. Ta den tiden du trenger og vi er her for å følge deg videre når du er klar for det <3 Ta vare på deg selv nå skjønne du, og kondolerer så mye. Sender mange varme tanker og klemmer!

  28. Kristina

    Jeg mistet min aller kjæreste bestemor i 2010, hun var min store støtte og jeg hadde såå mange minner med henne.. Jeg skulle aldri at ting skulle bli bedre eller at jeg skulle si at tiden faktisk leger alle sår! Ta ting på din måte, tiden vil lege sårene dine <3

  29. Tenker på deg!

    Gi beskjed når du er klar for en kopp kaffe, jeg venter på deg❤️

    Klem fra nina

  30. Jeg forstår at det er utrolig trist! Bare bruk den tiden du har til å tenke, det har man godt av i blant !

  31. Kondolerer så mye, å miste noen er forferdelig vondt. Min mormor går på cellegift for bukspyttelkreft nå men vi vet at det ikke er helbredelig, så det er bare et spørsmål om tid. Ta all den tiden du trenger til å bearbeide sorgen <3

  32. HAPPYBITE - Susanne Nesse

    Tenker på deg, fineste Kristina <3

  33. Jeg mistet 3 besteforeldre i løpet av et halvt år for to år siden. Jeg kan ikke beskrive hvor tungt det var, og det er en tid jeg vegrer meg for å se tilbake på. Jeg vet så utrolig godt hvordan du har det nå, og jeg vil bare si at det kommer en tid hvor det faktisk går an å smile igjen og se tilbake på alt det fine, selv om det ikke virker sånn nå. Jeg kjenner fremdeles en klump i magen hver gang jeg tenker på dem, men over tid har den klumpen gått fra å bare være vond og tung, til å faktisk inneholde de gode minnene som nå betyr alt. Og den klumpen vil jeg ikke miste for alt i verden. Ta all den tiden du trenger til å være lei deg og trist, og vær så mye med familien din som du kan. Det blir lettere, jeg lover. Stor klem. <3

  34. Hei fantastiske Kristina! Selv om ord ikke strekker til i sånne situasjoner vil jeg likevel kondolere så masse. Det har strålt sånn gjennom på bloggen din hvor masse mofaren din har betydd for deg så jeg tror alle som er innom her ofte forstår at det er en tung tid for deg. Ta tiden og tårene til hjelp og vær masse sammen med familie og venner.

    Sender deg en stor klem <3

  35. Sender mine varmaste tankar til deg og familien <3

    Og hugs på Kristina, at minna dei har du med deg for alltid!

  36. Kondolerer, Kristina!

    Sender varme tanker din vei..<3

  37. Tenker masse på deg i denne tunge tiden! Det er alltid vanskelig å miste noen som står seg selv så nært <3 Jeg husker hodt da jeg mistet mormoren min, ingen lett tid! Men sorgen er en del av prosessen å komme seg videre!

  38. Bruk den tiden du trenger <3

  39. Hold humøret og livsgleden oppe, det er ikke noe annet din kjære morfar hadde villet. Du er sterk, med et hjerte av gull og diamanter, såklart vil livet smile igjen <3

  40. Syns rett og slett du bare skal ta deg noen dager fri! Alle forstår det 🙂 syns du er en så utrolig sterk person! Tiden leger sår, er det ikke det man sier? 🙂 bare gjør akkurat som du føler for! Og om du ønsker 1 dag eller en månede fri, så forstår alle det! <3

    Hadde jeg møtt deg nå, hadde jeg gått bort til deg og gitt deg en god klem <3

  41. Kondolerer♥

    Min samboer (som jeg nå har vært sammen med i snart ti år) mistet sin far for to år siden etter mange år med en hard kamp mot kreft. Min samboer er veldig lite åpen om sine følelsene (i motsetning til meg). Han tok det veldig tungt og ville ikke snakke om «temaet». Døgnrytmen hans ble helt ødelagt, der han ikke la seg før han var sikker på at han var så trøtt at han ville sovne momentant når han la seg i sengen. En kveld åpnet han seg, vi snakket om alt fra det vonde vi følte i tiden før og etter han døde og til gode minner vi hadde om han. Jeg tror det var et vendepunkt for han i forhold til å takle sorgen.

    Man takler sorgen på forskjellige måter. Men jeg tror det er lettere om man er åpen med noen. Lettere å dele sorgen med andre, da slepper man å bære den alene.

    Varme tanker til deg og din familie.

    Klem

  42. ingvild

    Kondolerer så mye <3 Tenker på deg,Kristina! Det vil nok gå lettere etter hvert.Håper du kan få en fin dag som mulig så kan du tenke på at han har det godt nå i himmelen! Ser sikkert ned på deg å er stort over deg 🙂 klem fra meg.

  43. Helene Ovidie Johansen

    Kjære Kristina, jeg skjønner så forferdelig godt hvordan du har det. I oktober mistet jeg min fantastiske fetter på 22 år i en motorsykkelulykke. Dagene etter var så utrolig tunge. Jeg lå i sengen store deler av dagen, og jeg følte at dagene aldri tok slutt. Savnet og sorgen var så stor, og jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Det samme følte foreldrene mine, tante og onkel (som var foreldrene til Henrik, fetteren min) og spesielt min gode farmor. Hun mistet sitt kjære barnebarn og sin gode venn. Etter denne tragedien ga farmor helt opp. Hun satt bare i stua si og gråt. 4 mnd etter dette skjedde mistet jeg også henne. Hun hadde blitt veldig syk, men jeg tror også at savnet var så stort at hun ikke greide mer. Det jeg prøver å si er at jeg forstår deg veldig godt Kristina, og jeg forstår hvor vanskelig du har det akkurat nå. Men tro det eller ei, jeg har det ganske bra nå. Jeg har fantastiske mennesker rundt meg som har støttet meg, og når det gjelder fetteren min og farmoren min, så har jeg noen fantastiske minner sammen med dem som jeg aldri kommer til å glemme. Det tar lang tid før man venner seg til å ikke kunne se dem og snakke med dem mer. Men nå får jeg heller et lite smil om munnen enn tårer som triller ned kinnene. Bruk tiden som hjelp, og stå på videre. Jeg sier ikke at det er lett, for det er det ikke. Men en dag, vil du få det godt igjen. Du kommer til å smile, le og leve livet ditt videre. Og det er ikke noe galt i det. Jeg er sikker på at morfaren din hadde satt pris på det. Stor klem og lykke til <3

  44. Håper alt går bedre med deg etter hvert! Skjønner at tiden nå er hard, men det blir bedre! Etter hvert vil du nok kunne leve videre med de fine minnene med morfaren din, er sikker på at han sitter i himmelen og smiler akkurat nå og er stolt av deg!

    Kondolerer så masse, Kristina!

    ❤️

  45. Kondolerer så mye Kristina <3

    Jeg skal ikke si »jeg vet hvordan du har det» for alle har sine måte og takle en sorg på. Men jeg har også mistet begge bestemødrene mine, og jeg brukte lang tid på og komme meg over det. Jeg skrek så mye at jeg nesten var inntørket og jeg skrek så alle kunne høre meg i begravelsen. Men det er ingen skam og vise at man er lei seg og svak i noen perioder. Du trenger ikke være sterk for oss som leser bloggen din, det er greit og ta seg litt fri. Det skjønner folk 🙂

    Håper det går bra med deg, og at du får vært med familien din masse. Det er det som betyr mest i verden i en sånn periode, det var ihvertfall det fos meg.

    Klem <3

  46. Vet at det ikke er noe særlig trøst, men det vil blir bedre. Sorgen av ett sånt tap sitter i lenge, og gjør så fryktelig vondt! Men jeg lover deg, etter en stund vil du tenke tilbake på han å huske alle de gode minnene og tingene han lærte deg. Jeg mistet selv min morfar for noen år siden, og han var min store helt. Det er fortsatt vondt at han ikke levde lenge nok til å få møte sønnen min og at han er borte for alltid, men jeg er så takknemlig for tiden vi fikk og tingene han lærte meg som jeg vil ta med meg resten av livet.

    Ta vare på deg selv Kristina.

  47. Det blir bedre. Jeg mista min bror og min beste venninne. Det tar litt tid, men det blir bedre. Det blir aldri helt bra, men du lærer deg å leve med det. <3

  48. Kjære Kristina, jeg ville bare si kondolerer <3 Ta den tiden du trenger, alle forstår om du trenger litt fri! Du må takle sorgen i ditt eget tempo, og gjøre det som gjør situasjonen lettere for deg! Jeg håper av hele mitt hjerte at du om en liten stund klarer å se tilbake på alt det fine, uten at sorgen tar helt overhånd. Sender mange varme tanker til deg og dine <3

  49. Persille

    Så trist å miste noen nære 🙁 Det er livets gang desverre… Prøv å tenk på alle gode minner dere har sammen. Han er i hjertet ditt. Stor klem .)

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *