Hei uke 31! Her har mye skjedd det siste ukene, og formen har mildt sagt snudd siden sist gravidoppdatering som var i uke 26. Men for hver dag som går er vi en dag nærmere å få møte lille bebis, så det er uten tvil verdens beste «trøst».

UKE 31

Ukens positive: At jeg er en uke nærmere å ikke være gravid mer? Hehe. Neida. Men bekkenet mitt er så dårlig at det er helt ærlig vanskelig å holde seg positiv akkurat nå. Men det er jo alltid noe! Uken positive: kjæresten har blitt livredd for meg etter at jeg angrep han med en pute når han ikke levde seg nok inn i fotmassasjen jeg fikk av han, så nå får jeg massasje hver eneste gang jeg spør. Trenger forøvrig ikke å spørre alltid heller lengre, massøren har forstått alvoret og masserer som om det stod om livet hver eneste kveld.

Cravings: Sommeris er mitt nye oppheng! Og jeg er enda irritert på meg selv for at jeg ikke kjøpte mer enn bare 25 stk når Meny solgte disse på 10-kroners marked, for nå begynner frysen å tømme seg og jeg sliter derfor med å late som ingenting når Preben spør gjester om de også vil ha en is…..

Ukens slitsomme: Bekkenløsning, som virkelig er et helvette på jord. Jeg skammer meg over å ha vært en sånn person som tidligere har kunne tenkt inni meg at «hvor vondt kan bekkenløsning egentlig være» når jeg har hørt andre gravide klage og gjerne bli sykemeldt pga smerter. For herregud, jeg har virkelig ikke hatt aning om hva vondt er før dette her. Det kjipeste med å konstant ha smerter døgnet rundt, er personen det gjør meg til. Lunta er mildt sagt kortere, jeg griner sikkert hver eneste dag og er nok ikke den enkleste å ha med å gjøre om dagen. Føler liksom jeg har mistet en av de sidene jeg liker best med meg selv, som er humøret mitt og evnen til å som regel alltid være positiv. Nå minner jeg mer om satan sjæl, noe jeg blir oppriktig trist av å tenke på. Gleder meg til å bli meg selv igjen. Både fysisk og psykisk.

Fysisk aktivitet: Tilnærmet null. Er jeg heldig så klarer jeg en liten tur med Målte ett par ganger i uka, men da ryker ofte hele dagen etterpå – så det er liksom ikke verdt det lengre. Det tærer noe helt sykt på meg som er så glad i å være aktiv at jeg ikke lengre kan gå en liten tur en gang, men som alle sier til meg: dette er for en så kort periode at jeg må bare godta det. Heller det enn å ødelegge seg for resten av livet, fordi man skulle være sta og ikke gi seg.

Humør: Det er opp og ned, hehe. Har det heldigvis veldig fint oppi alt det som føles litt kjipt, og er evig takknemlig for kjæresten min som får meg glad og gi meg latterkramper hver eneste dag. Vi koser oss veldig sammen her hjemme og det er jeg så glad for! En stødig, tålmodig og snill samboer betyr jo bare hele verden når man er alt annet enn stødig sjæl om dagen…😂❤️

Siste innkjøp: Enda litt mer klær til bebis, skal snart få tatt noen bilder til dere og vist dere. Kommode til rommet hans, noen superskjønne luftballonger som skal sveve over sengen hans, bæresele, ting til rommet hans, bedside crib og sprinkelseng. Var igrunnen litt itvil om vi kom til å trenge bedside crib, men etter hva jeg har hørt blir man raskt veeldig takknemlig for det på nattestid. Så da blir det slik! Blir forøvrig stadig overrasket hvor mye en baby faktisk trenger. Eller for å si det litt mer riktig: hvor mye vi tror og har fått for oss at en baby trenger. 😅

Herlighet, jeg har nesten glemt bort at jeg har en blogg! Og det er ikke fordi jeg ikke har hatt noe å dele, for herrefred – her skulle jeg ha oppdatert dere på både barnerom og det som er for flere dager siden. Men jeg har vært så ekstremt mye dårlig i bekkenet i det siste og hatt så mye smerter at jeg ikke har kunnet gjøre annet enn å fokusere på det jeg faktisk lever av om dagen som da er instagram. Der gir jeg virkelig jernet og står skikkelig på, så om dere iblant syns det er stille her – vet dere hvor dere alltid finner oppdateringer og livstegn. Bloggen skal selvfølgelig bestå, men nå om dagen med graviditet og bekkenløsning må jeg velge hvor jeg ønsker å legge mesteparten av tiden min. Håper virkelig formen min kan bli litt bedre fremover, slik at jeg får oppdatert dere mer hyppig her også.

Som dere sikkert forstår er altså ikke formen helt på topp om dagen. Jeg ante faktisk ikke at bekkenproblemer kunne vært så smertefult, men det er oppriktig det vondeste og mest slitsomme jeg har vært med på. Nå har jeg i ukesvis gått til kiropraktor to dager i uka, men jeg føler dessverre ikke at det hjelper særlig. Så neste torsdag skal jeg til ergoterapaut for å gi det også en sjanse, og funker ikke det heller får jeg bare innse at jeg forhåpentligvis vil bli helt fin igjen når babyen er født. Alt blir uansett verdt det til slutt, og nå er det heller ikke så alt for lenge igjen. Tenk at jeg er i tredje trimester allerede? Når jeg sjekker preglife-appen min får jeg seriøst et lite hjerteklapp hver eneste gang, for jeg blir stadig i sjokk over hvor få dager det er igjen til han faktisk er her. 😅 Snart blir dette livet jeg kjenner så godt til snudd på hodet, og på samme måte som jeg ikke husker hva jeg gjorde før jeg fikk mine to kjære her hjemme – vil jeg nok ikke helt forstå hva vi alle gjorde før vi fikk han. Babyen vår.

BABYROM IN THE MAKING

Liten update på babyrommer der altså! Det blir så koselig der inne at jeg tramper inn der sikkert ti ganger daglig bare for å se, hehe. Og den lille gyngelamaen? Muligens det søteste jeg har sett. Denne uken eller i begynnelsen av neste kommer sengen hans også, så da skal dere selvfølgelig få se alt i sin helhet.

• • • • • • • • • • • • • • •

Sender dere alle en skikkelig stor klem! Takk for at dere alltid er så snille og gode mot meg, klikker dere trofast inn her og daglig legger igjen fine ord. Vi sees igjen før helgen   Klemsi!

Tiden flyr og magen vokser, det er i hvert fall helt sikkert! Hei uke 26 ❤️

UKE 26

Ukens positive: At formen min igrunnen er ganske så fin. Ja, jeg sliter med et vondt bekken og har mine plager jeg også, men jeg tror psyken min hjelper meg veldig. Det er ikke et tema å legge seg til rette med beina på bordet her hjemme frem til bebis er her, så jeg gjør som jeg pleier på dagene og godtar heller at jeg ofte sovner tidligere på kveldene. Kanskje det er derfor jeg føler tiden flyr avgårde? Tror trikset for meg er å leve normalt så lenge jeg klarer. Da blir ikke dagene unødvendig lange.

Cravings: Solo super, new energy og ristet grovbrød med bringebærsylt og gräddost. Er dere klar over hvor godt sistnevnte er, eller? Dere mååå prøve! Kjæresten elsker det også, får han med på alle mine cravings – noe han både elsker og hater. 😂

Ukens slitsomme: Det blir bekkenet igjen det, da. At noe kan gjøre så ekstremt vondt?! Når kvelden kommer sliter jeg så med å bevege meg at jeg må ofte gå på tå, fordi det å gå normalt blir nesten umulig. Og om nettene våkner jeg hver eneste gang jeg skal snu meg, fordi jeg fysisk må løfte mine egne bein når jeg skal bytte sovestilling – det er akkurat som jeg ikke har muskelkraft igjen til å løfte de uten hjelp av overkroppen. Jeg spyr! Aldri opplevd en slik ekstrem smerte før. Orker ikke tanken på at det skal bli så ille på dagtid også, så jeg krysser virkelig alt jeg har for at ting holder seg i sjakk så lenge som mulig.

Liv i magen: Hver eneste dag nå. Veldig koselig!

Fysisk aktivitet: Lange turer ute stort sett hver dag, og det betyr bare så utrolig mye å fortsatt kunne gjøre det. Ellers sitter jeg ekstremt lite stille og treffer aldri sofaen før sent på ettermiddagen, så jeg føler jeg er flink til å være så aktiv jeg bare kan ila dagene.

Humør: Her er jeg stort sett alltid stabil i humøret, uten de store irrasjonelle sammenbruddene. I hvert fall frem til jeg spør Preben om mellomnavnet jeg vil ha og nok en gang han sier nei – da kan jeg stelle i stand et lite sirkus her hjemme for å få han til å få dårlig samvittighet. Men bortsett fra det: all good in the good! I følge meg selv, vel og merke. Kjipt hvis man egentlig har blitt en psyko som ikke ser det selv, hehe. 🤪

Siste innkjøp: Verdens fineste vugge til lille, som vi faktisk har satt frem. Syns den er så fin at jeg tror den bare må få stå der, til tross for at det er litt i det tidligste laget, hehe. Ellers er barneseng bestilt, og jeg gleder meg så til den kommer slik at rommet hans kan begynne å fylles opp. Det blir så kos!