NÅR HELSEVESENET SVIKTER

Hvor skal jeg begynne? Det føles som en evighet siden jeg har skrevet skikkelig til dere her på bloggen, og nå er tiden inne for å dele hva som har skjedd de siste to ukene. For etter snart tre uker med armbrudd, utallige turer på sykehuset og det som for meg har føltes som en evigvarende morfinrus – er jeg endelig tilbake til meg selv igjen. Det har vært så tøffe tak den siste tiden at det er vanskelig å beskrive, og jeg er så takknemlig for alle som har stilt så opp for meg. Aller mest mine foreldre som har sovet hos meg hver eneste natt, fordi jeg har hatt så smerter og vært så borte på sterke medisiner at jeg har ikke klart å gjøre rede for meg.

Det hele startet med et stygt brud i håndleddet, som ble knekt, dratt tilbake på plass og gipset på skadepoliklinikken i Kristiansand. Muligens den vondeste dagen jeg har hatt i mitt liv, ikke bare på grunn av bruddet – men på grunn av behandlingen jeg fikk av jenta som skulle behandle meg. Jeg reiste hjem igjen og fikk beskjed om at de verste smertene ville gi seg om 2-3 dager. Det gjorde de ikke. Dagene gikk og formen min ble stadig verre. Nye turer til akutten og skadepoliklinikken, med ekstreme smerter og spørsmål om jeg kunne få lov til å bli tatt røntgen av fordi jeg følte det var noe galt under gipsen. Avslag på avslag. Jeg fikk ikke lov å få nytt røngtenbilde, det var for mye å be om. Resultatet ble å gi meg mer og mer morfin. Familien fikk på et tidspunkt beskjed fra sykehuset om at jeg var voksen nok til å snakke for meg selv, noe jeg selvfølgelig er. Men når man er så ruset og hylgråter i smerter, da trenger man hjelp fra de nærmeste. Men det var ingen hjelp å få. Det virket som at turnuslegene på skadepoliklinikken var redde for å kontakte ortopetiske spesialister, og tok avgjørelser selv de åpenbart ikke hadde nok kunnskap til å ta på egenhånd. Gang på gang ble jeg sendt hjem, med beskjed om å heller ta mer morfin mot smertene. Ønsket om å bytte gips ble ikke møtt.

Etter to uker uten søvn om nettene, uten mulighet til å få i meg mat og med så sterker smerter jeg ikke en gang klarer å beskrive, kontaktet vi til slutt fastlegen min. På dette tidpsunktet tok jeg seks gram paracett (4 gram er maksdosen i døgnet, her ble det gjort en alvorlig feil) og over 80 mg morfin i døgnet for å holde smertene litt i sjakk. Jeg kan ikke forstå at ingen på sykehuset har forstått at dette ikke er normalt ved et armbrudd? Men ingen ville høre på meg. Jeg følte meg helt rådløs og fortvilet, jeg ante ikke hva som måtte til for at noen bare kunne være så snille å hjelpe meg. Det føltes som at armen min stod i brann og at tommelen skulle eksplodere av smerter. Det stoppet aldri og ingenting hjalp, morfinen tok kun toppene av smertene – før det stoppet og jeg måtte ta mer. Til slutt endte det med at fastlegen min tok meg inn til hastetime, jeg forklarte alt, han så journalen min og sendte momentant brev til sykehuset og jeg kom inn dagen etter. Endelig kom jeg til en ortopedisk spesialist som lyttet til meg og tok avgjørelsen om at gipsen måtte av. Gipsen jeg i over to uker hadde forklart at det måtte være noe galt med. Og det viste seg at jeg hadde rett. Under gipsen hadde det gnagd seg hull i huden og gitt meg sår ved beinet. Det hadde gitt meg smertene jeg ble satt på morfin mot, ikke selve bruddet – slik turnuslegene hevdet alle gangene jeg var på akutten.

Nå har jeg vært uten medisiner i fem dager, jeg sluttet så fort gipsen ble byttet – da stoppet all smerten. Om nettene svetter jeg hele sengen min ut, sannsynligvis fordi kroppen må avruses av all morfinen jeg har tatt som kroppen ble avhengig av. En feil som aldri skulle blitt gjort. En overmedisinering på paracett som kunne vært farlig. Turnusleger og sykepleiere som ikke lyttet til meg eller spurte overlegene om råd, helt til fastlegen min krevde det. Jeg er så takknemlig for han, fordi jeg tørr ikke tenke på hva som hadde skjedd hvis jeg hadde fortsatt på alle medisinene i fem uker og blitt tvunget til å leve med smerter som ikke var til å leve med. Nå er jeg nesten meg selv igjen, og opplever ikke mer smerter enn hva som er normalt ved et brudd. Jeg er til sjekk en gang i uka hos overlege med bruddet, og det gror heldigvis fint. Jeg er bare så glad for å endelig ha fått hjelp, og at gipsen ble byttet. Når den kom av, ble alt bra. Jeg fikk stemmen min og fargen i ansiktet tilbake. Det er vondt når helsevesenet svikter, behandler deg dårlig og ikke ser deg. Det er jo de man så gjerne vil stole mest på.

Nå skal jeg komme tilbake så godt som normalt her på bloggen, og gleder meg til å kunne fungere igjen. Jeg har aldri satt så pris på en god helse og en smertefri hverdag som det jeg gjør nå. Så jeg vil sende en god klem til dere, som har vært så snille og holdt ut med meg. Og verdens største takk til familie og venner som har gjort alt de kan for både meg og for at bloggen skulle bli oppdatert her inne. Desember, du skal bli fin likevel! ♥

81 kommentarer

  1. Agnethe

    Jeg er sjokkert. Dette er noe av det verste jeg har hørt om i norsk helsevesen. Når du får kreftene tilbake bør du foreta deg enda mer for å hindre at slike ukyndige mennesker fortsetter mishandling av pasienter. Året er 2018, og vi behandler ikke hverandre så respektløst lenger, verken profesjonelt eller privat. Takk for at du viser oss hva som har hendt slik at vi kan stå sammen og sterkere hvis det skulle skje med en av oss. Klem!

  2. Agnethe

    En god klem til moren og faren din også, fordi de har hjulpet deg gjennom dette. For noe tullprat om at du skulle være voksen nok til å snakke for deg selv! Vi mennesker trenger alltid hjelp og støtte, uansett alder og livssituasjon. Vi som har hjelp er heldige.

  3. Fy.. god klem og god bedring videre 🙂 godt noen endelig hørte!

  4. Nå fikk jeg vondt inni meg. Det der er ikke riktig i det hele tatt og her er det mange ting som burde blitt tatt opp.
    Men veldig bra at du er på bedringens vei. Heia deg og desember. Og for en familie du har som stiller opp for deg. Det er jo desember lykke bare det.
    Klem fra meg til deg, hilsen Anja

  5. Stor klem til deg 🖤 Skjønner ikke at det er mulig av de å være så sløv med pasienter? Dette er skremmede – helsevesnet skal være en trygghet for alle sammen…

    God bedring. Håper du får en smertefri jul og at 2019 blir et godt år for deg!

  6. Så vondt å lese dette. Utrolig kjipt at du har måttet oppleve komplikasjoner og feilbehandling i tillegg til bruddet. Jeg så røntgenbildene du hadde lagt ut her på bloggen, og det så jo ganske ille ut. Håper du får god oppfølging videre, med tanke på mulig infeksjon (hvis du allerede ikke har det?). Synes du bør lage klagesak av dette, eller i det minste skrive tilbakemelding til avdelingen hvor legene jobbet som feilbehandlet deg. Å overstige paracetamol-dosen så mye + 80 mg morfin daglig er alvorlige saker. Det burde legen(e)/sykepleierne som behandlet deg få lærdom av.
    Håper du får god behandling videre, og jeg ønsker deg god bedring! Og husk at ikke alle leger er sånne heldigvis ❤️
    Hilsen legestudent.

  7. Dette er så ille. Vær så snill og gå til pasient og bruker ombudet Å sende inn en klage. Ingen flere burde oppleve dette. Vær så snill å gjør det. Det er en belastning men det er viktig. Riktig god bedring

  8. Lashana

    Here I was suffering from 2 weeks of the flu, and you were in so much worse condition. I’m glad that you had your family by your side. Wishing you a fast recovery <3

  9. Jeg jobber i helsevesenet og utdanner meg til å bli vernepleier. Og jeg må si at jeg reagerte på at den enorme dosen med morfin og paracet du var satt på, for et brudd liksom? Synes det er helt SINNSYKT at INGEN (leger/sykepleiere) har reagert på det? Men utrolig bra at du fikk hjelp til slutt! Håper tiden framover blir mye bedre for deg, og at du nyter førjulstiden fult ut <3

  10. Ulrikke

    Har mistet all respekt for helsevesenet og spesielt legevakta. Da jeg var på mitt værste, dro jeg til legevakta fordi jeg ville ta livet mitt. Jeg ventet i 3 timer på en student som ikke viste hva han skulle gjøre. Husk å send inn klage, spnn at ingen trenger å gå gjennom dwt samme:)

  11. Elisabeth

    Godt at den beste måneden i året,kan glede deg igjen!🙏😊🎄 fortsatt god bedring og nyt tiden fremmover♥️🎄

  12. Noe så grusomt!! Dette er noe som ikke skal skje, men som dessverre skjer oftere enn vi tror.. Godt du begynner å komme tilbake til normalen og kan nyyyte alt det gode Desember har å by på!♥️ Fortsatt god bedring til deg♥️

  13. Åh, Kristina! Så fælt å høre om. <3 Men etter hva jeg opplevde med norsk helsevern som pårørende i sommer, så overrasker ikke slikt meg, dessverre. Og det er jo, som du sier, helsevesenet man helst ønsker kunne stole mest på. Det føles av og til meningsløst å klage, men jeg håper du gjør det likevel. Masse god bedring til deg. <3

  14. Kristine

    åh, fikk så vondt når jeg leste dette… sånn skal det ikke være! veldig godt å høre at du til slutt fikk hjelp, og at du er på bedringens vei <3 nyt resten av desember <3 stor klem

  15. Huff høres helt forferdelig ut. Masse god bedring <3

  16. 6 gram paracet er ikke farlig, du ville aldri fått leverskade av det ( og såfremt du ikke har nyre/leversvikt eller en sjelden type enzymer i kroppen som ikke bryter ned medisiner på riktig måte) Men når det er sagt er 80mg morfin en enorm dose, som er helt tullete å sette på en ung jente. Og til Janne over her, turnusleger _kan_ mer enn sykepleiere (garantert), men mangler selvfølgelig praksis?. Folk i helsevesenet må jo støtte opp om hverandre, ikke bryte ned hverandre i hytt og pine! Og den andre tingen, en kvinnelig ortoped trenger ikke være dårligere enn en mannlig – man opererer ikke med vagina liksom.

    Det var en digresjon. Men kjære Kristina, jeg er så lei for at du fikk en slik opplevelse – det er på ingen måte greit. Alle fortjener å bli møtt med omsorg og respekt, ingen sitter på akutten for moro skyld. Håper du aldri får oppleve det der igjen, og masse god bedring med hånda.

  17. Uff, for en grusom opplevelse! Og som i aller høyeste grad kunne og burde vært unngått. Takk og pris for god fastlege og støttende forereldre! Godt å høre at du er på bedringens vei! Håper for øvrig at du tar saken videre, for dette er ikke greit!

  18. Sykepleier

    Hei Kristina. Utfordrer deg til å ta utdanning som lege/sykepleier og få deg jobb i helsevesenet, så skal du se hvor jævlig det er. Arbeidspress, stress, insomia, angst og nedverdigende behandling fra pasienter og pårørende er det ENESTE du får igjen for jobben du gjør. Jeg kan ikke huske en arbeidsdag der jeg ikke har blitt skjelt ut.
    Synes det er skikkelig dårlig av deg henge ut en hel sektor som virkelig er under hardt press hele tiden, gjør heller dette på rett måte med de det faktisk gjelder.

    Kjipt du har hatt en vond opplevelse, men herregud, du lever i en drømmeverden.

    1. Da lurer jeg VIRKELIG på hvor du jobber, hvis du ikke har en eneste arbeidsdag hvor du ikke blir skjelt ut. Da er det på høy tid å finne seg en annen jobb. Det fleste har forhåpentligvis utdannet seg til å bli sykepleiere og leger fordi de har lyst og ønsker det. Om dette ikke er tilfelle, så håper jeg de finner seg noe annet å gjøre.

      Å høre at du som kollega (jeg er også sykepleier), har det så fælt og at syting og klaging fra pasienter og pårørende er det ENESTE du får igjen, da må du virkelig gå i deg selv og tenke etter hvordan du selv er som person.

      Jeg elsker livet som sykepleier og jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. Jeg skulle oppriktig ønske det var meg du møtte på sykehuset, Kristina <3

    2. Hvis du kun har kjipe pasienter og dårlige opplevelser på jobb, burde du kanskje gå inn i deg selv og reflektere over hva DU gjør for å konstant få negative tilbakemeldinger…

    3. Rebecca

      Er du helt seriøs nå??
      Hvordan kan du som sykepleier FORSVARE dette? Jobber selv i helsevesenet og dette er faktisk ikke noe å forsvare i det hele tatt. Helsevesenet er ikke så forbaskade svart og hvit. Det er det ikke noen plasser!

      Dette er ett alvorlig avvik og det VET du. Det skal skrives avvik, rapporteres om, snakke om det i plenum og gjøre forebyggende tiltak til at slike ting som dette nettopp ikke skal skje. Vi skal yte god hjelp på best mulig handling og jobbe for det hver dag. Men det gjør vel ikke du?
      Ikke sitte og å forsvare det med det tittel og arbeidspress osv.
      Du burde skjems!
      Nettopp mennesker som deg, gjør at dette fortsetter å skje stadig vekk i forskjellige områder. Med den innstillingen du har, skjønner jeg ikke at du kan sitte på din høye hatt og kalle deg verdig sykepleier. Kanskje litt hardt sagt, men jeg grøsser meg over at du kan utale deg slik.

    4. Det er jo verdens beste jobb! Tenkt på hvor privilegert du er som får hjelpe mennesker som ofte står i ekstremt belastende situasjoner. Og at du faktisk har en utdanning som gjør deg kvalifisert til å hjelpe.
      Er på 6 året i bransjen og kan på ingen måte stille meg bak det du beskriver. Kanskje du bør gå i deg selv å se om du kan endre holdningen din slik du slipper å oppleve dette hver dag?
      Ja, det er både hektisk, krevende og utmattende. Men igjen, en fantastisk jobb!

    5. Kristine

      Så bare fordi ansatte i helsevesenet får mye dritt skal man unngå å snakke høyt om slike _sinnssyke_ opplevelser som Kristina har opplevd i dette tilfellet? Kristina er nok klar over at det ikke bare er fryd og gammen for de som jobber i helsevesenet, men det betyr ikke at man ikke skal kunne fortelle om dårlige opplevelser. Du burde ha såpass mye mellom ørene at du klarer å forstå at dette innlegget ikke handler om å henge ut hele helsesektoren, men å fortelle om en helt forferdelig opplevelse Kristina dessverre har hatt med noen mennesker som er en del av denne sektoren.

      Til din informasjon kjenner jeg mange som jobber i helsevesenet og som elsker jobben sin og utfordringene den bringer med seg. Hvis du syns det er så forferdelig hver eneste dag anbefaler jeg heller at du bytter jobb da den tydeligvis ikke passer for deg!

    6. Også sykepleier

      Hvis du blir skjelt ut hver eneste dag i jobben din så ville jeg gått i meg selv og virkelig tenkt over hvordan du møter folk. Har jobbet som sykepleier i snart 10 år og har blitt kjeftet på EN eneste gang. Det hender selvfølgelig ofte man må høre på frustrasjon og sinne, men det handler om frykt og sorg, ikke om meg, heldigvis!

      Jeg er kreftsykepleier og 80 mg morfin i døgnet er en stor dose til og med i min del av sykepleien. Og det er lenge å gå på så høye doser i en uke mtp at dette er lett å bli avhengig av!

      Jeg ville sendt inn klage til fylkeslegen, Kristina. Mest mtp de enorme dosene morfin du har fått foreskrevet over så lang tid, uten at de har undersøkt hvorfor du hadde SÅ vondt.

      Glad du ble tatt på alvor før det gikk for langt med morfinen. Helsevesenet har skapt mang en narkoman, og DET er et ansvar de (vi) må være seg bevisst.

    7. Haha herregud, jeg håper aldri jeg får møte ei så sur megge som deg i kontakt med helsevesenet! Slutt med den forbanna sytinga di, og finn deg en annen jobb.

      Superkjip opplevelse du hadde, Kristina, føler virkelig med deg! Kanskje det var dette bitre vesenet du møtte?? God bedring, god desember, og god jul!

  19. Rette opp i litt fakta om norsk helsevesen

    Utrolig synd å høre om historie din Kristina! Håper du kommer deg fort til hektene og koser deg masse i denne supermåneden.

    Pga diverse kommentarer i kommentarfeltet har jeg lyst til å slenge inn litt fakta. Ikke for å ta noen men for å bare rette opp i litt misforståelser. Jeg syntes selv om jeg skriver faktaen under at det er en trist sykehistorie å høre, og at du nok burde fått fjernet den gipsen ved første kontakt pga så sterke smerter! <3

    På sykehusene er akuttmottakene drevet av turnusleger (dette er ferdigutdannede leger som allerede har 2 år praksis fra legestudiet), det er også forvakt tilstede som koordinator (dette er en lege som holder på å spesialisere seg til en retning, denne legen skal man prate med om alle pasientene man undersøker slik at behandlingen er kvalitetssikret), bak disse igjen er bakvakt (en lege som har jobbet i enda flere år enn forvakta som ringes hvis man trenger enda en vurdering). Legearbeidet på akuttmottaket er teamarbeid, slik som legearbeid generelt er. Terskelen for å spørre andre er utrolig lav. Jobben går ut på å diskutere ALLE pasientene man møter slik at man kvalitetssikrer arbeidet og får to eller flere hjerner på saken.

    Jeg skriver disse tingene for det virker som det er allment akseptert å henge ut turnusleger. Det er altså greit å henge ut en hel yrkesgruppe. Turnusleger som gjør sitt beste, som har et venterom som aldri blir tomt. Som jobber livet av seg hele dagen. Jeg har selv sittet i akuttmottaket både på sykepleiersiden og legesiden. Da må jeg si at kompetansen er svært stor hos begge yrker! Men at når sykepleierne kan gå hjem etter 7,5 timer så må legen være igjen på jobb. Arbeidsmiljøloven har gjort et unntak slik at legene ikke må følge de vanlige reglene, dvs at legene ender opp med vakter fra 7.30-20, lengre hvis det er travelt.

    Det er flere mennesker i det store norske helsevesenet som kanskje ikke skulle jobbet med mennesker i det hele tatt. Dette er leger/sykepleiere etc som er svært dårlig på å kommunisere hva planen for pasienten er, eller å i det hele tatt skape trygghet. Jobben er gjort riktig og planen er lagd sammen med overlegen, men kommunikasjonen om planen videre er så dårlig at det bare skaper dårlig stemning og lite trygghet på systemet. Pasienten føler seg dårlig behandlet, og har all rett til det!

    I Norge er det slik at man har taushetsplikt som helsepersonell. Dette betyr at alle som jobber innen helsevesenet vil henvende seg til pasienten så langt dette går! Sånn er loven rett og slett. Men man kan selvfølgelig ha med seg pårørende inn til legen for å få litt støtte, og hjelp til å fortelle hva som plager en.

    Ved smerter kan man gi 1g paracet 4-6 ganger daglig ved store smerter. Man gir vanligvis morfin tabletter 10-30 mg 4-6 ganger pr. døgn. Så dosene du har fått er forsvarlige, og det er sikkert godt å høre at de ikke har medisinert leveren din til en svikt slik som det nesten høres ut på noen av de som kommenterer.

  20. Mistet virkelig mye respekt for helsevesenet nå! Jeg blir kvalm! Dette fortjente du virkelig ikke å nå ønsker jeg deg bare masse god bedring og hjertelig god jul fine nydelige deg! ❤ sender deg en stor klem ❤

  21. Solveig

    Ikke ofte jeg legger igjen en kommentar, men nå klarer jeg ikke la være. Jeg studerer nå til å bli sykepleier, og i praksis har jeg møtt så mange herlige, dyktige sykepleiere, flotte pasienter og pårørende. I møtet med sykepleieryrket har jeg bare utelukkende fine erfaringer. Jeg synes derfor det er så trist at du har opplevd en slik side av helsevesenet, og håper du slipper en slik opplevelse igjen.

    Samtidig, synes jeg det er trist hvordan enkelte i kommentarfeltet her trekker slutninger om at helsevesenet i sin helhet er dårlig, som ved eksempelvis å skrive «mister all respekt for helsevesenet» . Misforstå meg rett, for jeg mener ikke at dette er en «liten» feil fra helsevesenet -absolutt ikke – men jeg synes det er så mange som ikke tenker gjennom hva de sier og hvilke meninger til tilegner seg. Hva med de sykepleierne som jobber hardt vær dag, gjør en god jobb og gir omsorg og trygghet til pasientene. Har man mistet respekt for disse?

    Er fra tidligere utdannet sosionom har jobbet i NAV. Nesten hver dag fikk jeg høre «men du er jo faktisk hyggelig og hjelpsom, trodde alle var slemme i NAV. Eller kommentarer som «trodde aldri jeg skulle få hjelp, for jeg leste jo om en mann i avisen som ikke hadde fått det». Jeg ble så sliten av å «motbevise» disse antakelsene at jeg til slutt ikke orket mer, og begynte på en ny utdannelse. Det jeg mener med dette er at jeg håper folk generelt kan bli flinkere til å gjøre seg opp meninger på eget vis og ikke la andres opplevelser bli en fasit på for eksempel hvordan et helsevesenet er.

    Også må jeg legge til at jeg synes du er flink til å belyse det som er bra også. Ikke bare når det kommer til helsevesenet, men generelt. Tenker ofte på at du er flink til å gi skryt når det er fortjent, og det synes jeg er så bra. Det synes jeg alle burde ha mer fokus på. Så tusen takk for det 🙂

    Stor juleklem fra meg

  22. Jeg får så skikkelig vondt å lese/ høre vad som skjedd deg. Du er så innmari flott å herlig jente, blev så glad når jeg hørte på seneste podd episoden å hørte deg med din «normale» stemme igjen (EEEELSKER deres podd btw, høypunktet i uken<3) Syns at du skal ta det videre, sånne ting som dette borde virkelig ikke skje. Mange klemmer til deg å er så glad å høre at du nå mår bedre.

  23. Unnskyld meg, men hva i alle dager er det du sier?!? Jobber selv i helsevesenet, og på ikke noen måte er dette greit, og du klandrer Kristina for at hun forteller om dette! Alle må fortelle om slike hendelser, eneste måten å få til en forandring. Ja, det er travelt og underbemannet, men det tar kortere tid og ta pasienten på alvor med en gang. Du må lære deg å se deg selv i samme situasjon. Hun lever ikke i en drømmeverden, vi bor i Norge. Helsevesenet her er bedre enn mange andre land, men det er langt i fra best. Slike historier MÅ ut i media! Flott at du forteller om dette Kristina❤ og god bedring.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *