EN NATT I PANIKK

I dag sitter jeg ikke sånn her å smiler i senga, for å si det mildt… I natt må jeg ha opplevd angstanfall for første gang, og helt ærlig var jeg sikker på at jeg holdt på å få et hjerteinnfarkt. Rett før jeg holdt på å sove 00.30 i natt «våknet» jeg av meg selv som følte jeg holdt på å bli kvalt av egen pust. Hjertet dundret i rekordfart, pulsen var på maks, halsen føltes bitteliten og jeg kastet etter pusten. Begynte selvfølgelig å lese på google, og i min egen redsel var jeg sikker på at jeg holdt på å dø av hjertet mitt som ikke ville roe seg og en pust som føltes som jeg hadde løpt maraton. Uten tvil det j*vligste jeg har opplevd i hele mitt liv når det kommer til egen kropp, jeg hadde ingen kontroll. Heldigvis fikk jeg tak i to venner av meg som jobber i ambulansen, de fikk snakket meg litt gjennom det – men de fikk ikke roet meg ned til tross på telefonsamtaler på over en time. Men de fikk meg til å forstå at det var ingen grunn til at jeg, som egentlig er frisk og rask – skal få et innfarkt i en alder av (snart) 28 år.

Så jeg forstod at det var et angstanfall i henhold til det de fortalte meg, men turte likevel ikke legge meg til å sove – fordi hver gang jeg gjorde det føltes det som at kroppen ga opp og gjorde seg klar for å sovne inn. Det er så vanskelig å forklare følelsen, men det er virkelig det vondeste jeg har vært med på. Jeg la meg til og med i senga i full joggedress når jeg ville prøve å sove 06.00 på morgenen i dag, fordi jeg tenkte at hvis jeg døde – så skulle i det minste mine foreldre finne meg påkledd og ikke halvnaken….. Haha! Fikk  heldigvis fire timers søvn, så nå føler jeg meg helt zombie – men likevel glad for å seriøst være i live. Er det noen av dere som har opplevd det samme? Skummelt at man kan miste så kontroll over egen kropp, og ikke minst ekkelt å ha erfart hva stress kan gjøre med deg som person. Jeg har alltid tenkt at angstanfall ikke er noe som finnes, men jo.. Ting er tungt på privaten akkurat nå, og det har bokstavelig talt gått rett til hodet på meg. Jeg klarer liksom ikke tune ut, og i tillegg har jeg det som føles som hundre baller i lufta om dagen…

. . . . . . . . . . . . . . . .

Men, I’m alive. Så da kan vi vel ta en kaffeskål for det? Hehe. Planen min for dagen er først og fremst å komme meg en tur ut. Gå en lang tur i skogen, jobbe litt og så skal jeg på kino ikveld. Vi skal se Mission Impossible, og jeg gleder meg så til å se scenen hvor Preikestolen er med. Fineste plassen jeg vet om! Men så fortalte Knollen meg at de later som fjellet vårt er i India? Maaakan til frekkhet! Gleder meg til kino igjen, det er det lenge siden jeg har gjort ♥

74 kommentarer

  1. Jeanette

    Jeg har hatt angst siden jeg var 12 så ja dette har jeg opplevd. Hver dag er en kamp,men man finner måter å få en hvis kontroll på det. Håper du har det bra nå og takk for at du deler og er åpen om det. Slike ting er desverre mer vanlig enn man tror

    1. kristinaandersen

      Det er tydeligvis ganske vanlig.. Godt å vite at man ikke er alene om å ha opplevd det, da ble jeg litt tryggere. Trist å høre du har slitt så lenge med angst, Jeanette 🙁 God klem!

  2. <3 <3

    Jeg så filmen på lørdag, ble superskuffa over at Prekestolen plutselig er i Asia. Som du sier; frekt!

    1. kristinaandersen

      Ja, FREKT!!

  3. Off, kan tenke meg det var en grusom opplevelse! Håper du slipper å oppleve det igjen.

    Jeg likte veldig godt mission impossible. Satt og ventet på preikestolen-scenen, men den kommer nesten helt på slutten. Men fy så gøy å se det i en så kjent film!

    Håper du får en fin dag Kristina😍 og må bare få legge til at jeg eeelsker podcasten mer og mer for hver gang!

    1. kristinaandersen

      Gleder meg så til å se den! Til tross for at de lyyyyver om preikestolen :/ Haha! Og du, tusen takk Anita! Er kjempekoselig å høre, koser oss veldig med denne podden <3

  4. Natalie

    Det samme opplevde jeg en gang for noen år siden, og vet du hva? De sier jo at man aldri skal finne på å google ting hvis man føler seg syk eller mistenker noe, for da er du uhelbredelig syk med en gang. Men akkurat da, midt på natta, googlet jeg det jeg opplevde. Og det kom opp mange forumer hvor folk hadde opplevd det samme, noe som var utrolig betryggende å lese! Spesielt en jente hadde lagt igjen mailen sin på det forumet og skrev at hvis noen hadde en sånn opplevelse og følte for å snakke med noen så var mailen hennes der. Jeg gjorde det jeg, kl 03 på natta- og hun svarte! Vi utvekslet 2-3 mailer, og det hjalp meg så utrolig mye. Jeg har hjerterytmeforstyrrelser i tillegg, så du kan tro jeg lå der og tenkte at noen jeg kjenner finner meg og den nakne kroppen min dagen etterpå 😂 Men opplevelsen er forferdelig vond for den det gjelder, og man føler seg gjerne veldig alene. Men det å lese om andre som har opplevd det samme hjalp ihvertfall meg! Da kom også den logiske tanken : “jaja, hadde det vært noe virkelig galt hadde jeg dævva for lengst“ 🙈🙈 Håper du slipper å oppleve det flere ganger ❤️

    1. kristinaandersen

      Så utrolig fint at hun jenta hjalp deg, Natalie! Finnes så mange gode mennesker <3 Helt fryktelig når det skjer, men samtidig godt å lese at det gjelder flere og at det går over… Klem!

  5. Hei Kristina!
    Jeg er ingen lege, men mine 10 år med angst og angstanfall kan bekrefte at dette dreier seg om nettopp angst. Jeg har ofte hatt det tungt på privaten, og det har bygget seg opp til mye indre stress, bekymring og angst utallige ganger. Jeg husker spesielt en natt som kunne vært den du akkurat opplevde. La meg og trodde jeg skulle få sove forholdsvis tidlig, men endte med at jeg bråvåknet av at halsen føltes supertrang, som om noen satt på brystet mitt og hindra meg i å få puste. Hjertet hamret og jeg var sikker på at det skulle svikte. Og i timene som fulgte føltes det som om jeg skulle forlate min egen kropp hver gang jeg prøvde å roe meg ned, så jeg var sikker på at min siste time var kommet. Vurderte å kle på meg jeg også i tilfelle jeg skulle dø eller måtte bli hentet av ambulanse. Litt morsomt å tenke på i ettertid, men fy søren så ekte og forferdelig det føles når det står på! Håper ting ordner seg på privaten for deg, at du klarer å sjonglere alle ballene og at du slipper flere hendelser som dette <3

    1. kristinaandersen

      Det er heeelt fryktelig det du beskriver :/ Man overdramatiserer jo i eget hode, nå må jeg le litt – selv om det ikke var overhodet morsomt inatt.. Jeg ER så redd for å dø at jeg fikk helt fnatt :p Haha! Takk snilling, og god klem <3

  6. Uff, det er så vondt! Jeg har hatt det sånn i mange dager selv. Lurer på hva som skal til for å få det bedre? Jeg får ikke gått tur heller jeg. Trøster meg med at en tilstand er jo ikke varig, det har jeg jo opplevd 100 ganger tidligere. Så du blir nok bedre snart! God bedring, føler med deg! Håper dagen din blir bedre og bedre! Klemmer fra meg! 🙂

    1. kristinaandersen

      Takk Marie <3 Ting blir heldigvis alltid bedre. God klem!

  7. Angstanfall er seriøst fæle greier, jeg har nærmest vokst opp med å ha daglige angstanfall. Heldigvis fikk jeg hjelp via BUP da jeg var yngre, og lærte meg noen strategier for å håndtere anfallene. Hvis det skjer igjen så snakk høyt til deg selv: Følelsen av angst er en naturlig reaksjon når man er i situasjoner hvor frykt gjør at man overlever. Er du i en situasjon hvor du TRENGER frykten? Minn deg selv på at du er trygg, du lever, hjertet banker fort og du har smerter, men dette er smerter du opplever som et resultat av angst, ikke fordi du faktisk er døende.

    Jeg opplever fortsatt angstanfall, men jeg har nå lært meg teknikker hvor jeg klarer å roe meg ned før anfallet eskalerer. Jeg håper du får en fin dag på tross av en dårlig natt <3

    1. kristinaandersen

      Takk for tips til hvordan skulle håndtere, LH <3 Har fått beroligende nå, så tenker jeg tar det ikveld før jeg legger meg.. Skal ha tipsene dine i bakhodet hvis det blir en neste gang. Klem <3

  8. Å, velkommen til mitt liv med angst. De første gangen jeg opplevde noe sånt som dette trodde jeg at jeg skulle dø. Eller at jeg var alvorlig syk. Grusom følelse. Og ekkelt! Og ubehagelig. Men etter hvert så lærer man å kontrolle disse panikkanfallene, og eventuelt hindre dem. Men vanskelig når man plutselig våkner av at man ikke får puste. Beste tipset fra meg (som har hatt angst i snart 8 år) er å prøve å slappe av når du har muligheten, puste i en pose (om det er helt krise), lære deg pusteteknikker, og gjøre ting som gjør deg glad. Men ja; håper det er lenge til neste gang du får noe sånt igjen da 🙂 <3 Bruk dagen på å slappe av!

    Klem.

    1. kristinaandersen

      Fy søren så fælt at du har slitt med angst i åtte år :/ Takk for tips Elena, sender deg gode tanker! Stor klem

  9. Vil bare kommentere for å si at du ikke er alene om å ha opplevd dette. I perioder opplever jeg dette hver eneste natt, og det er like forferdelig hver gang. Det skjer på helt lik måte som du beskriver, og jeg skjønner deg så godt. Jeg sliter med angst i perioder(som nå) og det er en forferdelig ting, men heldigvis er det IKKE farlig. «Bare» svært ubehagelig. Jeg håper du slipper å oppleve det igjen <3 Lytt til kroppens signaler, og ikke nøl med å snakke med noen når ting er vondt.
    Stor klem

    1. kristinaandersen

      Rart å si det, men det er godt å høre det er flere som har opplevd det. Kanskje jeg kan bli litt mindre redd neste gang. Takk Andrea for gode tanker, klem <3

  10. Litt uheldig å skrive «jeg har alltid tenkt at angstanfall ikke er noe som finnes» haha. Men det er helt forferdelig når det står på. Veldig glad du fikk roet det ned. Håper dagen i dag er fin uansett!

    1. kristinaandersen

      Takk <3

  11. Så trist å høre at du sliter både med angst og ocd. Får du behandling, og hva slags terapi har du vært igjennom? Psykisk helse er så interessant å høre om.

    1. kristinaandersen

      Jeg skriver ikke at jeg har angst. Jeg skriver at jeg har sannsynligvis hatt ETT angstanfall. Psykiske lidelser er ikke noe jeg tuller med, og heller ikke noe jeg påstår at jeg har.

      1. Ta vare på deg Kristina,
        Skjønner det var tøft. Modig av deg å skrive om det. All respekt til deg.

      2. kristinaandersen

        Takk snille <3

    2. Hvor i innlegget står det om ocd?
      Finner det ikke !

    3. En så nedlatende kommentar kunne du spart deg for å skrive !!

      1. Lise: det står ikke i innlegget, men hun har skrevet om ocd mange ganger. Kommentaren min er ikke ment negativt, hva gjør at du tolker det sånn? Jeg sliter selv med ocd og går i jevnlig terapi, syns derfor det er interessant å lese om andres erfaringer.

  12. Uff, kan skjønne det må ha vært forferdelig skremmende:O Enda mer når det er første gangen for deg. Håper virkelig du lytter til kroppens behov og tar det med ro, bare gjør ting som er lett og lysbetont for deg <3 Men skulle det skje igjen, håper jeg du klarer å roe deg selv litt ned med at dette har skjedd før, det er ikke farlig selvom det er forferdelig ubehagelig og skremmende. Ber om at ting må gå oppover på privaten, kjære deg <3

    1. kristinaandersen

      Takk, R <3 God klem!

  13. Martine

    Uff, angstanfall er helt jævlig. Hatt det ett par ganger selv! Er seriøst helt sikker på at jeg skal dø. Man gjør jo såklart ikke det, men der og da kjens det sånn. :-/ Blir helt utslitt etter sånne anfall. Får håpe det ikke skjer igjen!<3 Og hvis det gjør det, så vet du hva det er.

    1. kristinaandersen

      <3

  14. Bruker du Elixir Pads? 🙂

    1. kristinaandersen

      Jepp 🙂

  15. Hei Kristina.
    Sender deg masse god energi, og mange fine tanker. <3 <3 Jeg vet veldig godt hvordan du har det. Jeg kan ikke huske et liv uten angst, men med årene har jeg lært meg noen verktøt for å håndtere det i hverdagen. Jeg var på et stressmestringskurs som fastlegen meldte meg på for noen år siden – og det har hjulpet veldig. <3 Jeg har klart meg gjennom bachelorstudiet i sykepleie, og tar master i jordmorfag nå. Sist jeg hadde angstanfall var juni 2017. Ja, det er som du sier – En tror ikke det finnes. Men shitt ass, når man har hatt det selv, da forstår man hva det er folk mener.

    Du er et utrolig flott og fint menneske, positiv, vakker uten like, og veldig kul. Jeg heier på deg, jeg heier på oss!

    P.S. Jeg elsker podcasten deres.

    1. kristinaandersen

      Så trist du har slitt så lenge Marte :/ Men fy søren så flink du er med skolen og jordmorfag! Gud så spennende! Heier på deg <3 Og du, tusen takk – er så gøy med podden! Klem

  16. Ida Sofie

    Nå er tiden for å rense timeplanen, ta det rolig og la kropp og hode hente seg inn! Og så kanskje det er en bitteliten trøst at jeg hadde gledet meg til å høre på podden deres på trening igår, men den måtte jeg bare skru av fordi jeg begynte å le hele tiden og det ble jo litt flaut… *ler*

    1. kristinaandersen

      Gode deg, haha! Så koselig du liker podden <3

  17. Så ille.
    Jeg har fått total panikk 2 ganger før. Det skjedde i et helt mørkt rom, det var varmt, på en hytte og jeg lå i øverste køye. Det var så vondt og jeg kan kjenne på den følelsen fortsatt. Hva det var vet jeg ikke, men tror det var en blanding av varmt og mørkt og litt klaus.

    Håper du har det fint. Og jeg hørte på deres seneste episode i dag, og så flott at dere gjør det der. Dere er tøffe som deler og alt det dype og fine og morsomme som du sier. Jeg er så fan og heier på deg!!
    Klem fra meg til deg, hilsen Anja

    1. kristinaandersen

      Takk Anja, du er alltid så god! Hvordan er formen din? Håper du føler deg bedre selv og har kommet i gang med jobb igjen! Stor klem

      1. Takk som spør. Det går bedre men det går sakte. Er vist en alvorlig skade det tar lang tid å bli 100%fra og jeg synes det er vanskelig å ikke gjøre det man vil og liker. Er ikke alltid like lett å tenke positivt og nå er hodet i en dårlig sirkel, men får snu det og se framover. Men bra å være tilbake på jobb!!!

      2. kristinaandersen

        Så kjipt å høre Anja! Du fortjener å bli frisk og 100% fin igjen <3 Men godt å høre du er tilbake på jobb, det hjelper på psyken kan jeg tenke 🙂 Sender deg god klem og god helg <3

  18. Jeg har opplevd det samme, vit at du ikke er alene❤️ Føles ut som man skal dø, jeg har vært helt sikker på at jeg skal dø flere ganger, men så lærte jeg å håndtere det da jeg forstod at det «bare» var angst. For meg har det hjulpet å bli litt sint de gangene de har skjedd og tenkt at jeg ikke skal la kroppens frykt reaksjon styre meg. Anbefaler ikke å drikke kaffe da det kan trigge angst. Klem til deg❤️

    1. kristinaandersen

      <33

  19. Panikkangst og angstanfall er faktisk noe av det jævligste som finnes, og jeg som er sykepleier og jobber med hjertepasienter, trodde faktisk jeg hadde hjerteinfarkt da jeg fikk mitt første panikkanfall. Jeg ble lagt inn til observasjon pga det høye blodtrykket og pulsen som raste avgårde. Man klarer ikke snakke seg selv til logikk når hele nervesystemet jobber på høygir. Jeg tok raskt tak i det med yoga, noen timer til psykolog og flere små grep som gjorde at jeg ikke har hatt panikkanfall på over et år. Håper du slipper flere panikkanfall, det unner jeg virkelig ingen. Søvn, sunn mat, trening og ikke sitte å kjenne etter kroppslige symptomer er det som hindrer at min panikkangst blomstrer. Lykke til, og håper du slipper flere slike.

    1. kristinaandersen

      Takk for tips snille deg. Klem <3

  20. Du er ikke alene. Det gjør forferdelig vondt, sånt vil sette en støkk i de fleste. Har du prøvd å kutte ut kaffe og koffein i en periode. Grønn te med sitron og ingefær kan også være beroligende. På youtube er det ei som heter yoga with adrienne, der er det mange snutter som gjør godt for både kropp og sjel, yoga for depression er en av de fineste hun har etter min mening. Tar også magnesium hver kveld, det hjelper kroppen å roe skikkelig ned. Og når ting står på som verst da er det nok bare å puste, puste inn med nesa i 3 sekunder og ut med munnen i 5 sekunder. Ønsker deg alt godt!

    1. kristinaandersen

      Åh, magnesium har jeg lest er lurt å gå på. Skal kjøpe i dag 🙂 Klem og takk for råd Isabel!

  21. Hei!

    Jeg har slitt med angst hele livet og akkurat vert igjennom en kjempe tøff tid med angstanfall, panikkanfall Og inn og ut av legen for man tror man skal dø. Er så utrolig vond og ekkel følelse og man tror bare at man skall forsvinne. Det er utrolig ekkelt men ikke farlig. Og få hjerteinfarkt i en alder av 28 det skjer så og si nesten aldri og jeg har aldri hørt om det. Viss du får det flere ganger så må du tenke på det og prøve og puste godt inn med magen og prøve og tenke at dette er bare angst og ingenting annet. Og husk, du er ikke alene 🌸

    1. kristinaandersen

      <3 <3 <3

  22. Lei for at du måtte gjennom det, Kristina! Det hørtes virkelig ikke godt ut :/ håper du slipper å oppleve det flere ganger og at ting ordner seg på privaten. Sender mange gode klemmer <3

    1. kristinaandersen

      Takk Julie <3

  23. Så fælt! Glad det gikl bra med deg ❤️

    Veldig mange sliter med dette i dagens samfunn, kanskje dere kan snakke om stress/psykisk helse på podcasten en gang? Tror mange har godt av at man er mer åpne om det.

    Et lite tips om du har en stresset hverdag er mindfulness og meditasjon 🙂

    1. kristinaandersen

      Det kan vi få til! <3

  24. Charlotte

    Kjære Kristina.har sendt deg pm på Instagram.god bedring ❤

    1. kristinaandersen

      <3

  25. Tror du det er noen sammenheng med at du åpnet hjertet på podden, og at hjertet reagerer med full panikk på natta? Også er det kanskje en del av å restituere etter noe som har vært veldig vondt? Masse gammel frykt og angst som kommer opp ved at du åpnet deg opp og delte noe så følelsesladd som du gjorde i siste episode?

    1. kristinaandersen

      Godt mulig, jeg har tenkt på det. Men samtidig er det gammelt og «glemt» – fordi det går så bra nå. Det er andre ting som plager med ekstremt om dagen, men kanskje alt er en kombinasjon.. Klem!

      1. Du er ikke alene hvertfall. Mail meg om du vil ha nummeret på verdens beste reddende engel av en psykomotorisk fysioterapeut, hun har hjulpet meg ut av angst og depresjon.

  26. Bettina

    Hei Kristina! Jeg har fulgt deg fast helt siden du startet å blogge, men jeg har vært vanvittig dårlig på å kommentere innlegg og slikt, lenge leve lathet🙈 haha. Men nå bare måtte jeg skrive noe! Jeg har opplevd nøyaktig det samme som deg, første gangen var for 6 mnd siden. Var på vei til å sovne og plutselig begynte hjertet å hamre helt vilt og jeg følte meg helt kvalt. Jeg ble livredd, men turte ikke å ringe noen i familien/venner siden det var midt på natten og jeg ville ikke vekke de, haha. Så jeg Led meg gjennom det helt alene, så smart som jeg er. Jeg har vært plaget en del med det siden, men jeg har en mor som har hatt panikkangst i 20 år snart, så det er betryggende å snakke med henne og vite hva jeg skal gjøre når dette skjer. Men det er fryktelig ubehagelig, og jeg håper for din del at det bare var et engangstilfelle!
    Stor klem fra fast følger som digger deg!

    1. kristinaandersen

      Stakkars Bettina, så ille :/ Men godt å snakke med noen som vet. Det samme skjedde i natt også, men nå visste jeg i det minste hva det var.. Klem, og takk! Digger deg rett tilbake <3

  27. Skulle ønske jeg leste dette den dagen det samme skjedde med meg. Jeg var HELT sikker på at jeg skulle dø der og da, og jeg kan ikke huske sist jeg var så redd. Hjertet pumpet som aldri før, synet blafret, og pusten var vel det verste. Det var akkurat som å bli kvelt, og vite at nå dør jeg. Heldigvis varte det ikke mer i enn noen minutter, men det er desidert også noe av det verste jeg har opplevd når det kommer til min egen kropp!

    Jeg har jo heller ikke angst, og tenker på hvor forferdelig det må være å slite med dette. Håper dog du får sove de neste nettene, uten frykt for å våkne i panikk. Noe så utrolig ekkelt 🙁

    1. kristinaandersen

      Helt fryktelig når det skjer 🙁 Takk for gode tanker, snille deg <3

  28. Josefine

    Hei. Jeg vil bare tipse deg om, hvis du ikke allerede har gjort det, å se på kognitiv.no om panikkanfall. Det er mye selvhjelp der som kan være fin. Ofte er det nemlig slik at frykten for et nytt panikkanfall er det som setter i gang nye. For eksempel fordi man kjenner at hjertet begynner å slå, og blir redd for at det skal bli like ubehagelig igjen som det har vært tidligere. Råd nummer en er å forsøke å ikke bli redd for symptomene. F. eks. når hjertet slår, kan du prøve å si til deg selv «nå slår hjertet mitt litt fort, men det er Ikke farlig». Jeg håper du slipper å oppleve flere, men hvis det kommer flere, vil jeg virkelig anbefale å snakke med en psykolog, man trenger ikke å være skikkelig syk for å ha nytte av det. Lykke til <3

    1. kristinaandersen

      Takk for tips Josefine! Skal inn å lese med en gang. Klem <3

  29. Så leit å høre at du sliter om dagen, go jenta😘. Har også opplevd angstanfall og det er en fryktelig opplevelse og man tror seriøst at den siste time har kommet. Har hatt dem både på dag og natt, men som flere her sier at når man vet hva det er, klarer man å roe seg mer ned etter hvert. Håper ting ordner seg til det beste og husk at det er lov å ta en timeout når man ikke er på sitt beste. Stor klem fra meg🤗

    1. kristinaandersen

      Takk snille Jenni <3

  30. Så ekkelt å oppleve og synd å høre at du har det tungt på privaten. Jeg ville bare legge igjen en kommentar for å si at jeg hører på podkasten og jeg elsker den. Veldig fint å se en annen side av deg som du ikke viser på bloggen. Du er et fantastisk og hardtarbeidende dame, full respekt til deg altså! U go!

    1. kristinaandersen

      Tusen takk Guro, så god du er!! <3

  31. Thea Norman

    Kjære sterke og gode Kristina <3
    Jeg kjenner meg så innmari igjen i det du skriver i dette innlegget. Jeg har opplevd akkurat det samme! Det hele endte med at jeg ble så redd at jeg måtte tilkalle ambulanse ettersom jeg, i likhet med deg, var overbevist om at det som foregikk var hjerteinfarkt. I tillegg var jeg helt alene, uten noen å støtte meg på. Ambulansepersonell ankom leiligheten, og de fikk roet meg litt ned, og konkluderte med at dette var et angstanfall, – og forklarte meg at jeg som er så ung som jeg er, og så frisk, sannsynligvis ikke står overfor et hjerteinfarkt eller noe i den kategorien. Dette angstanfallet som inntraff midt på natten, i det jeg holder på å sovne, var også noe av det jævligste jeg har opplevd. Jeg var sikker på at jeg skulle dø. Videre klarte jeg ikke å "tro på" at det "bare" var et angstanfall, ettersom symptomene var som de var. Jeg trodde det var noe alvorlig galt. Det tok således for meg lang tid før jeg gradvis innså at det var angstanfall, og ikke noe galt med hjertet. Etterhvert lærer man seg å leve med det, og akseptere at det er følelser, angst. Og det å jobbe med pusten samt se på noe "hjernedødt" på TV har i stor grad hjulpet meg på vegen.

    Lykke til videre!
    Klem!

    1. kristinaandersen

      Det høres helt likt ut Thea.. Og det er jo så vondt! Takk for at du fortalte din historie, det hjelper å vite at man ikke er alene <3 God klem!

  32. Det er ordentlig fælt. Jeg sliter med mange søvnløse netter pga angst. Kan ikke huske sist jeg hadde en god natts søvn/ ikke våkna grytidlig. I tillegg til angsten som plutselig kommer for eksempel på jobb 🙁

  33. Kjersti

    Har ikke opplevd det selv, men mamma har opplevd noe lignende. Hun våknet hver natt og heiv etter pusten, og sa det føltes som hun ble kvalt.. Etter gjentatte utredninger på sykehus fant de til slutt ut at hun har søvnapne, og måtte ligge med pustemaske om natta. Heldigvis blitt bra nå da:) Håper det var engangstilfelle for din del, for det der kan jeg bare tenke meg til hvor ekkelt må være:/

  34. Ragnhild

    Hei.
    Her får du gode råd i bøtter og spand, fine råd. 🙂
    Har angst og en del panikkanfall flere ganger en jeg kan telle så mitt råd til deg er søk hjelp! Ikke vent og ikke vend kroppen din til avslappende medisiner. Ta tak i det med det samme, ikke sikkert det blir borte av seg selv. Jeg mener det godt og snakker av erfaring. Snar 20 år med dette, men lever med det på en god måte i dag. 🙂 Pust er viktig. så finn pusten din hvis du får et nytt anfall.
    Ønsker deg alt godt. 🙂

  35. Linda Marie

    Hei Kristina! Uff, jeg føler sånn med deg! Jeg har hatt diagnosene generalisert angstlidelse og panikkangst i snart 10år, så jeg vet hvor ekstremt ubehagelig og virkelig følelsen av at du skal dø er. Det som har hjulpet meg er tankefeltterapi, medisinsk yoga og erfaring over tid: jeg lever fortsatt til tross for x antall anfall. Nå er anfallene lette å kjenne igjen, så da vet jeg hva det er. Håper du slipper å oppleve det igjen, men hvis du gjør det er det masse hjelp å få. Stor klem🤗

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *